Fra sovebyer til drømmebyer

«Fra sovebyer til drømmebyer» En visjon om nye byer i Akerhus


Klikk på lenken over og du kan se i gjennom hele lysbildepresentasjonen til SNØHETTA fra det store vide globale og nasjonale perspektivet til det regionale og lokale.


Det har i mange år vært snakket om å etablere nye byer, fordi de fleste tettstedene i de sentrale regionene fra gammalt av ligger midt i den beste matjorda. Skal de eksisterende tettstedene vokse, ligger det i korta at jordvernet blir utfordret. I mange år har jordvernet tapt kampen mot nye veier, jernbane, bolig- og næringsutbygging. 


Dette må endre seg fordi behovet for mat øker voldsomt med den sterkt voksende befolkningen de nærmeste tiårene. 


For noen få år siden engasjerte Akershus bondelag det kjente arkitektfirmaet SNØHETTA om å lage en presentasjon som kan på vise at det faktisk er mulig å bygge nye byer. Det hadde allerede blitt registrert at SNØHETTA hadde utført et godt arbeid med å beskrive hvordan Nittedal kunne utvikle seg. SNØHETTA hadde også i andre land arbeidet med prosjekt der naturen skapte grenser for hva som er mulig.


Snøhetta presenterte arbeidet sitt. «Fra sovebyer til drømmebyer» heter visjonen.


Sjølvstendige byer

- Tanken er at de nye byene skal være sjølvstendige byer, der folk både bor og jobber, og ikke sovebyer for folk som pendler til hovedstaden, sier Snøhetta-arkitekt Maria Svaland.


Byene skal være ei blanding av bostad og næring, og miljøtenkninga skal være gjennomgående. Byene skal heller ikke være blåkopier av hverandre, men bygd på lokalt særpreg. 


- Vi snakker om by, belte og bygd. Vi ser for oss en grønn ring rundt byene, for å hindre at de gror i hverandre. Beltet kan være alt fra grøntareal til område for solcellepanel og annen ny teknologi. Utenfor beltet ligg bygda, mer eller mindre som den er i dag, sier Svaland.


Visjonen

Til oppdraget lå ikke å tegne en konkret framtidsby i detalj eller plassere nye byer her eller der. - Vi har løfta det opp til et visjonært nivå, og har tenkt lenger fram i tid enn et høringsutkastet til en kommunalplan. Vi ser det som en inspirasjon til å tenke planlegging i framtida. Men vi har henta fram mange eksempler på hva som skjer andre steder i verden, og så har vi sett hvordan en modell som dette vil se ut for eksempel i Minnesund eller i Ski, sier Svaland.


Illustrasjon: Snøhetta

Drømmebyene i kortform

Fra sovebyer til drømmebyer

Det var Akershus Bondelag som først engasjerte Snøhetta til å planlegge byer i fylket, uten at den dyrkbare marken blir berørt. Fra prosjektet har vi sakset tanker om framtidsbyene:

  •   Nye byer etableres på strategiske knutepunkter for å få trykket vekk fra Oslo sentrum. Tanken er at man får en vekselvirkning mellom de nye byene, som gjør at disse knyttes sammen og forbindes med en ny infrastruktur som bygger på den eksisterende. 
  • I en miljøby må folk bo tett og husene må ligge tett. 
  • Innbyggerne må i større grad dele framfor å eie selv
  • Lite bruk av bil og få p-plasser. 
  • Bildelingsordning med elbiler
  • Utprøving av ny teknologi for å skaffe energi og spare energi
  • Tilrettelegging for butikker og tjenester inne i selve bydelen
  • Grøntområde for aktiviteter og rekreasjon der du bor.  

Må tenke nytt

Bondelaget mener nye løsninger må på bordet, og det raskt. De vil ha nye byer, i områder hvor veksten ikke vil ta av dyrkbar mark. 


– Vi trenger nye byer i dette landet. Arkitektkontoret Snøhetta har tidligere skissert opp en ny by på Minnesund ved Eidsvoll i samarbeid med Akershus Bondelag. Vi må rett og slett tenke nytt, for det finnes areal som ikke tar matjord, sier Bjørke, leder i bondelaget. 


Han får støtte fra assisterende daglig leder ved arkitektkontoret Snøhetta i Oslo, Tonje Værdal Frydenlund. 


– Jeg synes det er en spennende tanke. Det kreves at det blir gjort en del beregninger, men på generelt grunnlag er dette et viktig innspill. 


– Så forslaget er ikke helt på jordet? 


– Nei, det er helt mulig å etablere nye byer, men vi må selvfølgelig ta hensyn til at det bygges bærekraftig og tas miljøhensyn. Og det må legges en vekststrategi i trå med annen kommunikasjon, som kollektiv og jernbane.