22.10.15 - Her står vi med historien i ryggen og skal ta viktige valg for framtida, sa leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, etter at han i går fikk se matjorda, kulturlandskapet og kulturminnene som blir berørt dersom Bakkenteigentraseen blir valgt for jernbanen.

- Når matjordforbruket er en tiendel av det andre alternativet er det lett for Norges Bondelag å støtte Skoppum Vest, sa Bartnes, som framhevet at Vestfolds matproduksjon er viktig i nasjonal sammenheng. Ny ordfører i Horten, Are Karlsen, deltok også med en appell for Skoppum Vest-alternativet. Les mer for linker til TV-reportasje.

Jernbane, utvikling og framtidas matfat

Vestfold Bondelag arrangerte i går et møte mellom lederen i Norges Bondelag og lokale aktører som jobber for en jernbane med stasjon på Skoppum Vest. Her fikk Lars Petter Bartnes se områdene som blir berørt. Han fikk også møte interessegruppa Knutepunkt Horten Vest, foreningen Jordvern Vestfold, Borre og Undrumsdal Bondelag og både ordføreren og varaordføreren i Horten.

En samfunnssak

I denne saken mener Lars Petter Bartnes det er enkelt å velge løsning. -Ikke bare tar Skoppum Vest en tiendel av matjorda, men jeg hører også om mange andre samfunnsmessige fordeler med den løsningen, sa Bartnes. Han pekte også på at jorda i Vestfold er høyproduktiv og er viktig i nasjonal sammenheng. Han synes det er spesielt at det er bøndene som må gå i front for å ta vare på matjorda for kommende generasjoner. -Dette er viktig for alle, og samfunnet burde reise seg. Det holder også på å skje, sa Bartnes, og pekte på viktige allianser. Som dere ser på bildet, var NRK Vestfold tilstede med film og intervjuer.

34 ganger så mye kalorier

Hanne Eldby fra AgriAnalyse presenterte deler av en ny rapport som lanseres om et par uker "Norsk selvforsyning og arealbruk - tar vi vare på matjorda?". Det er som regel den mest produktive jorda som bygges ned. I Vestfold har vi mye jord som kan brukes til matkorn og grønnsaker, noe som er spesielt viktig for selvforsyningsgraden. Disse arealene gir større verdiskaping og flere kalorier per dekar enn for eksempel grassjord. Ekstremtilfellet er jord som kan brukes til industrigulrot og -potet. Her kan vi høste 34 ganger så mange kalorier som vi får ut av samme arealt ved grassproduksjon. Grasset må da gjennom et dyr for å bli melk og kjøtt.

Kan vi sette en verdi på matjorda?

AgriAnalyse har også sett på ulike måter å verdsette matjord. Erstatningsverdi til bonde tar ikke hensyn til det samfunnsøkonomisk tapet. Markedsverdien er ofte basert på beliggenhet og mulighet for nedbygging, og gir dermed ikke pris på matjorda, men tomteverdi. Prisen på å flytte matjord nærmer seg 500 000 kr pr dekar, men det er høyst usikkert om dette kan fungere i praksis. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å sette et tall på hva det er verd å kunne produsere mat i all framtid.

Fersk ordfører støtter Skoppum Vest

Are Karlsen fra Arbeiderpartiet ble valgt til ordfører i Horten mandag kveld. Dette var hans første offisielle oppdrag i den rollen. Han mener Skoppum Vest er det beste alternativer pga matjord, øvrige naturinngrep, støy og utviklingen av Bakkenteigen som sårt trenger arealene til annen vekst. Are Karlsen sa at han merker en glidning i befolkningen etter hvert som kunnskapen øker.

- Dette var en viktig sak i valgkampen, og flertallet for Skoppum Vest i kommunestyret ble styrket etter valget, sa Karlsen.

Knutepunkt Horten Vest

Carl Otto Kielland fra aksjonsgruppa Knutepunkt Horten Vest kom med en oversiktlig orientering om de ulike trasealternativene.

-Trasevalget burde være enkelt og burde vært avgjort for lenge siden, sa Kielland. Han listet opp mange gode grunner til at det ikke bør brukes mer tid og ressurser på et alternativ som blir et voldsomt inngrep i kulturlandskapet med høye bruer og store fyllinger. Bakkenteigenalternativet er også lengre og vil etter all sannsynlighet også bli dyrere. Aksjonsgruppa Knutepunkt Horten Vest og foreningen Jordvern Vestfold satte tydelig pris på nasjonal oppmerksomhet og støtte i denne saken. NRK Vestfold var tilstede på arrangementet og tok opp både lyd og bilde.

Skoppum Vest - en framtidsrettet løsning

Av Thorleif Müller, leder Vestfold Bondelag, og Elin Røed, organisasjonssjef Vestfold Bondelag

Vestfold Bondelag er opptatt av å sikre næringsarealene som matjorda representerer i fylket. Dette er en hjertesak for oss. Ikke fordi bonden trenger et sted å kjøre traktoren sin, men fordi det er en samfunnssak å sørge for nok og trygg mat til egen befolkning også i framtida. Vår matproduksjon gir grunnlag for viktig verdiskaping i fastlands-Norge. Vestfold Bondelag støtter arbeidet som gjøres for å synliggjøre at Skoppum Vest er den beste løsningen for jernbanen i framtida. Vi håper på tøffe politikere som tør å la hensynet til langsiktig utvikling rundt jernbanetraseen, miljø og framtidas matproduksjon veie tyngst i denne saken.

Jordvern har blitt et tema alle snakker om!

Det gleder oss at alle politiske partier i Vestfold i sine program sier at de vil ta vare på matjorda, og at forståelsen blant folk flest er større enn noen gang. Men veien fra fine ord til praktisk handling er likevel lang. Det kreves vilje og mot til å la hensynet til næring og matproduksjonen veie tungt når konkrete saker skal avgjøres lokalt. Vi har en slik stor sak i Vestfold nå! Valget mellom ulike løsninger for jernbanen mellom Nykirke og Barkåker kan utfordre jordvernet. Vestfold Bondelag som representerer matprodusentene i fylket engasjerer seg sterkt for å sikre næringas verdiskaping og landets matforsyning. Politikere, politiske partier og interessegrupper har tatt klare standpunkt enten for Bakkenteigen-alternativet eller for et nytt knutepunkt på Skoppum Vest. Andre hevder vi må vente på Jernbaneverkets utredninger. Vestfold Bondelag mener Skoppum Vest tydelig er det mest framtidsrettede alternativet. Mens vi venter på utredningene kan vi uttale oss om det vi allerede vet.

Vi vet at Skoppum Vest er den løsningen som vil ødelegge minst matjord

. Dette er det viktigste for oss i Bondelaget. Vestfolds jorder er ikke ledige arealer, - de er opptatt! Ved Horten ligger våre beste matproduserende næringsarealer, også på landsbasis! Her kan vi dyrke matkorn og grønnsaker, noe som ikke er mulig så mange andre steder i landet. Den dyrka jorda rundt Oslofjorden kalles for Norges indrefilèt, nettopp fordi den er av ypperste kvalitet og ligger i et område med gunstig klima. I lille Vestfold dyrker vi 20% av landets matkorn og 27% av Norges grønnsaker. Vi må innse at ett dekar av Vestfolds beste jord betyr mer for framtidig produksjon enn samme areal lenger inn i landet. Skoppum Vest gir samtidig større arealmessige utviklingsmuligheter enn de andre alternativene. En annen fordel vil være nærheten til E-18, som kan gjøre toget til et reelt alternativ til bil for store deler av befolkningen i Vestfold. Trolig vil Skoppum Vest også være den klart rimeligste løsningen.

Det må også i dag tenkes i et hundreårsperspektiv

Dagens jernbanetrase ble bygget i 1881. Det må også i dag tenkes i et hundreårsperspektiv. Her har jernbane og jordbruk noe felles. Vi jobber med samfunnets kanskje lengste perspektiv og må tenke helhetlig og hvordan begge deler kan utvikles best mulig. Vi vet at Vestfolds befolkning vil trenge trygg mat flere ganger daglig, hver eneste dag, også i framtida. Men vi vet lite om hvilke nye effektive og utslippsfrie transportmuligheter som da vil finnes. Allerede i dag kan vi se for oss gode løsninger for persontransport mellom Skoppum og Borre. Vestfold Bondelag støtter arbeidet som gjøres for å synliggjøre at Skoppum Vest er den beste løsningen for jernbanen i framtida. Vi håper på tøffe politikere som tør å la hensynet til langsiktig utvikling rundt jernbanetraseen, miljø og framtidas matproduksjon veie tyngst i denne saken.

Bit for bit

SIGBJØRN FJÆRVOLL Nestleder i Jordvern Vestfold

I et intervju med ordføreren i Tønsberg, Petter Berg, gjengitt i og Gjengangeren 30. april uttaler Berg at han gjerne vil ta toget til Bakkenteigen. Han sier videre «Jeg er enig i at en trase om Bakkenteigen vil ødelegge mye matjord ved Adal og videre mot Barkåker. Likevel vil jeg hevde at dette er den beste traseen». Det som er spesielt med dette standpunktet, er at det ikke baserer seg på en argumentasjon og en vurdering av konsekvenser. Vi får høre at løsningen er god for Bakkenteigen, men konsekvensene med hensyn til forbruk av matjord, matvareberedskap og selvforsyning blir ikke nevnt med et ord.

Denne fyllinga for jernbanetraséen over jordene på Jareteigen kan bli 10 m høyere enn vist på bildet under og  ca 30 m høy.

Det dreier seg bare om noen få dekar matjord

ORDFØRER BERG er i selskap med flertallet av lokalpolitikere i sitt forhold til å ta vare på matjorda. Matjordvernet taper fordi det argumenteres ofte med at «denne saken er helt spesiell» og det dreier seg bare om noen få dekar matjord. Neste gang valget står mellom utbygging og vern av matjord er argumentasjonen den samme. Dette skjer gang på gang - og ingen tar ansvar for å summere eller for å se helheten i den nedbyggingen som skjer.

Selvforsyningsgrad sunket til 37 %

VI HAR lenge trodd at over halvparten av maten vår er produsert på norske ressurser. Det er et godt stykke fra realitetene. I 2013 hadde vår selvforsyningsgrad sunket til 37 %. For få år siden vedtok Stortinget at vi skulle øke selvforsyningsgraden med 1 % pr år i en 20-års periode for å dekke opp for den sterke befolkningsveksten i landet. Selvforsyning og produksjon av matvarer er knyttet til vårt areal med dyrka jord. Økt matvareproduksjon krever vekst i jordbruksarealet. Dette er bakgrunnen for at to nylig vedtatte regionale planer nettopp har som mål å øke matjordarealet i Vestfold.

Deling av flere landbrukseiendommer

Er det mulig å redusere forbruk av matjord til store samferdselsanlegg? Traséen via Bakkenteigen forbruker 230 dekar matjord. Dette er 200 dekar mer enn Skoppum vest alternativet. I tillegg kommer at areal med redusert avling som følge av broløsning over Borreskåla, kan være betydelig større enn forutsatt. Videre vil dette alternativet medføre store driftsulemper pga. deling av flere landbrukseiendommer. Det som på sikt vil føre til mest nedbygging av dyrka og dyrkbar jord er derimot utviklingen rundt en stasjon på Bakkenteigen. En slik stasjonsplassering vil stimulere til utvikling av en sammenhengende bybebyggelse i aksen Tønsberg-Åsgårdstrand-Horten og legge stort press på det flotte kulturlandskapet og den verdifulle dyrka jorda i området.

Illustrasjonen t.v. viser hvordan jordbrukseiendommene på Jareteigen vil kunne bli delt diagonalt. Etter at stasjonen er foreslått lagt i dagen ved Bakkenteigen vil høydene på vollen på illustrasjonen til venstre bli inntil 10 meter høyere og breddene mye større.

200 DEKAR matjord  sør for Bakkenteigen

200 DEKAR matjord er betydelig mer enn «noen få dekar» som politikerne synes å mene at vi må akseptere. Dette er heller ikke en engangsforeteelse. I sammenheng med rullering av kommuneplanen i Tønsberg foreslår politikerne å bruke ca. 500 da matjord (dyrka og dyrkbar jord) til andre næringsformål enn landbruk. Lokal forvaltning av matjordressursene blir etter mitt syn som å «la bukken passe havresekken».

Illustrasjonen til høyre viser de tre jernbanetrase alternativene etter KVU. Rødt markerer matjord av beste klasse.

Skoppum vest er ca. 2 km kortere

SKOPPUM VEST-ALTERNATIVET kan utvikles til et meget viktig knutepunkt med flere positive effekter, både regionalt og lokalt. I tillegg kan denne løsningen betjene reisende til/fra Bakkenteigen på en god måte. Skoppum vest er ca. 2 km kortere enn å legge jernbanen om Bakkenteigen. De opprinnelige anslagene fra Jernbaneverket antydet at anleggskostnaden for Bakkenteigen blir det dobbelte av Skoppum vest. Vanligvis taper jordvernet fordi det ofte betyr en omvei og dyrere løsninger. Her har vi altså en situasjon at den korteste, billigste og mest matjordvennlige løsningen ikke kan velges fordi en er redd for at Bakkenteigen ikke kan utvikle seg uten at jernbanen går forbi skoletrappa. Hvilke av universitetene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim har eget stoppested for toget? Her tar en tog til byen og buss/bane videre til studiestedet. BAKKENTEIGEN FÅR en god løsning med stasjon på Skoppum vest. Dette er samlet sett det beste alternativet både kostnadsmessig, for vern av matjorda, for en framtidsrettet regional utvikling i Vestfold og ikke minst for alle de reisende som ikke skal til/fra Bakkenteigen RESSURSKAMP: Matjordvernet taper fordi det argumenteres ofte med at «denne saken er helt spesiell» og det dreier seg bare om noen få dekar matjord, advarer innsenderen.