«De nye supermikroskopene til NTNU og Sintef på Gløshaugen er så følsomme at togtrafikken en kilometer unna gjorde utslag på bildene.


Disse instrumentene kan lett forstørre 20 millioner ganger.


20 millioner ganger forstørrelse er vanskelig å begripe, men i et forsøk på å forklare hvor mye det er, har Forskningsrådet kommet med følgende eksempel: Hvis en ser på et hårstrå på 20 millioner ganger forstørrelse vil det fremstå som seks kilometer bredt.


Innkjøpet er resultatet av et spleiselag mellom Forskningsrådet, NTNU, Sintef og Universitetet i Oslo. Sammen har de kjøpt inn fem mikroskoper, hvorav tre er plassert i Trondheim og to i Oslo


Totalt har spleiselaget investert 117 millioner kroner. I tillegg til at det har gått store summer til selve mikroskopene har de også måttet bruke mye på å tilpasse lokalene til formålet.


Mikroskopene er det vi kaller for transmisjonselektronmikroskop, og det er veldig kraftige instrumenter


Det er helt avgjørende innen veldig mange fagfelt at en har tilgang til et slikt mikroskop. Det gjelder alt fra elektronikk og byggematerialer og til den nye nanoteknologien.


For fem år siden trodde forskerne at det de nå kan gjøre på daglig basis var umulig.»


Dette var et nyhetsoppslag i NRK i september 2015.   Foto: Espen Bjørgan / NRK 

Tekst til bildet under: Professor Ton van Helvoort tester ut det nye mikroskopet til NTNU og Sintef.

Supermikroskop til Bakkenteigen?

Nanoteknologimiljøet på Bakkenteigen ble i 2011 knyttet sammen med laboratorium i Trondheim og Oslo i samarbeidet: “The Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility” forkortet til NorFab. Laboratoriene MiNaLab i Oslo, NTNU NanoLab i Trondheim og Høgskolen i Buskerud og Vestfolds MSTLab har med dette tatt på seg en nasjonal lederolle for forskning innenfor nanoteknologi og mikroteknologi. Prosjektet er forankret i de sentrale vitenskapelige miljøene, og støttes av etablert industri så vel som små og mellomstore bedrifter med forskningsbehov innenfor nano- og mikroteknologi. Partnere i samarbeidet er Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), SINTEF og Høgskolen i Vestfold.


Det er derfor ikke utenkelig at Bakkenteigenmiljøet i likhet med Trondheim og Oslo etter hvert får tilgang til et slikt supermikroskop. Men Høyskolen i Buskerud/Vestfold kjemper for å få jernbanestasjon inn på sitt område i 2023/24. Med bakgrunn i erfaringene fra Trondheim er det derfor betimelig å stille følgende spørsmål: Vil forstyrrelser fra en eventuell togtrafikk inne på høgskoleområdet kunne forhindre høyskolen og forskningsmiljøet på Bakkenteigen å ta i bruk denne type nye supermikroskop eller lignende tekniske nyvinninger i framtiden og dermed bli en brems i den forskningsmessige utviklingen i Horten?


Bildetekst: Professor Ton van Helvoort styrer mikroskopet fra en datamaskin.