Matjorda vår må reddes

"Hele 27 prosent av grønnsakarealet i Norge er å finne i Vestfold. Vi har mest av den grønnsakproduktive jorda i landet, særlig langs Raet. Gunstige vekstvilkår, gode fagmiljøer og klyngeeffekten gjør at vi kan produsere store mengder til lave kostnader, og med høy kvalitet og god lønnsomhet. For det andre gir landbruksproduksjonen i Vestfold, inkludert Horten kommune, råvarer til den betydelige næringsmiddelindustrien i fylket. Det er endelig solid dokumentert at næringsmiddelindustrien står for en betydelig verdiskaping, stor matvareproduksjon og flere tusen arbeidsplasser. Ved å bygge ned matjorda reduserer vi muligheten for grønn verdiskaping i framtidas Vestfold og under-graver vår egen matvaresikkerhet.


Ut fra det globale perspektivet ikke råd til å bygge ned et eneste dekar med dyrkingsjord. Det vil kunne få fatale konsekvenser i framtida – og det er et moralsk og politisk svik i forhold til en stadig økende befolkning i verden. Det er helt unødvendig å angripe attraktive jordbruksområder i vår kommune fordi det faktisk foreligger alternative muligheter.


Vår konsekvente tilnærming må være at vi tenker globalt og handler lokalt. Ut fra en etisk tilnærming, dagens behov og vurdering av framtida bør svaret være at vi tar vare på jorda som menneskets eget livsgrunnlag. Slik sikrer vi vår egen matvaresuverenitet og solidaritet med verdens fattige. De globale klimaendringene vil etter alt å dømme føre til enorme tap av dyrkingsjord som vil måtte kompenseres om vi skal sikre en tilstrekkelig global matproduksjon i framtida".


Les hele kronikken til Dag N. Kristoffersen i Gjengangeren 24.4.2015: Matjorda vår må reddes

Bit for bit

  • I 2013 hadde vår selvforsyningsgrad av mat sunket til 37 %.
  • Traséen via Bakkenteigen forbruker 230 dekar matjord. Dette er 200 dekar mer enn Skoppum vest alternativet
  • Det som på sikt vil føre til mest nedbygging av dyrka og dyrkbar jord er derimot utviklingen rundt en stasjon på Bakkenteigen. En slik stasjonsplassering vil stimulere til utvikling av en sammenhengende bybebyggelse i aksen Tønsberg-Åsgårdstrand-Horten og legge stort press på det flotte kulturlandskapet og den verdifulle dyrka jorda i området. 
  • SKOPPUM VEST-ALTERNATIVET kan utvikles til et meget viktig knutepunkt med flere positive effekter, både regionalt og lokalt. I tillegg kan denne løsningen betjene reisende til/fra Bakkenteigen på en god måte. 
  • Matjordvernet taper fordi det argumenteres ofte med at «denne saken er helt spesiell» og det dreier seg bare om noen få dekar matjord, advarer innsenderen.  
  • Vi har lenge trodd at maten vår er produsert på norske ressurser. Det er et godt stykke fra realitetene».  


Les hele kronikken av Sigbjørn Fjærvoll (Nestleder i Jordvern Vestfold) i Tønsbergs Blad 9. juni 2015: Noen få dekar matjord... eller i Gjengangeren 20. mai 2015: Bit for bit

FNs jordvernår 2015

  • 2015 er FNs internasjonale år for jordsmonnet.
  •   FN advarer at hvis avskoging og fjerning av matjord fortsetter i samme tempo som i dag, vil verden i fremtiden kunne oppleve matvarekrise. 
  • Ifølge den norske jordlova skal ikke dyrkbar jord brukes til andre formål enn jordbruk. 
  • Likevel er det de siste årene rapportert om en årlig omdisponering av rundt 6.500 dekar dyrket og dyrkbart jordbruksareal, ifølge hjemmesidene til Landbruks- og matdepartementet. 
  • Kun tre prosent av arealet i Norge er dyrket jord. Det er særlig den beste matjorda, som finnes nær byer og tettsteder, som er utsatt for press. 
  • I St.meld. nr. 9 (2011-2012) legges det vekt på jordvern. Der heter det blant annet at «Reg jeringen mener at det med landets begrensede areal for matproduksjon, er viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene». 


Kilder: Bioforsk, FN-sambandet, Lovdata


Les mer i denne artikkelen: Mindre matjord, flere munner å mette