En motor i næringslivet

Landbruk og matindustri - en motor i Vestfolds næringsliv

  • Landbruket og matindustrien i Vestfold er en helhetlig verdikjede fra jord til bord som skaper store verdier.
  • Matindustrien i Vestfold sysselsetter nesten 2800 personer. Dette tilsvarer hver femte industriarbeidsplass
  • 124 små og store foredlingsbedrifter i fylket. 
  • Omsetningen i næringsmiddelindustrien nærmer seg 10 milliarder
  • Det er sammenheng mellom råvaregrunnlaget og industriaktiviteten
  • En kan vanskelig tenke seg dagens matindustri uten innsatsfaktorer fra norsk råvareproduksjon
  • Vestfold er fylket med høyest andel matjord. 
  • Vestfold er i praksis Norges hage
  • Vestfold produsere nesten 20 % av matkornet og over 20 % av grønnsakene i landet
  • Både landbruket og matindustrien genererer arbeidsplasser i underliggende næringer
  • Kommunene med høyest omdisponering av dyrket jord i perioden 2005 til 2013 er Sandefjord, Larvik, Tønsberg og Horten. 
  • Jorda går tapt til bolig-, vei- og jernbaneutbygging I
  • Vestfold burde det vært 0 visjon for nedbygging av alle dyrkbare arealer. 


NHO Vestfold og LO i Vestfold har ved flere anledninger det siste året vært flinke til å løfte fram verdiskapingen i vestfoldlandbruket. Mange av bedriftene i matindustrien er medlemmer i NHO og ansatte er organisert i NNN/LO. 


Knutepunkt Horten Vest ønsker derfor NHO og LO velkommen til å se på mulighetene rundt det jernbanealternativet i Horten som tar best vare på matjorda og dermed sikrer arbeidsplasser og verdiskapingen fra jord til bord i Vestfold. 


Se artikler fra aviser og NRK om rapporten "Verdiskapning fra jord til bord - om landbruk og matindustri i Vestfold" (AgriAnalyse).

Der det lokale møter det nasjonale

Jordbruket i Vestfold har lagt grunnlaget for en utstrakt næringsmiddelindustri med noen av landets største aktører.

Næringsmiddelindustrien omfatter en rekke ulike næringsområder, med alt fra produksjon av meierivarer, kornvarer og drikkevarer, til bearbeiding og konservering av kjøtt, fisk og grønnsaker. Den er også en del av en verdikjede som strekker seg fra bøndene som råvareleverandører til utsalget i dagligvarekjedene. At det er en industri som kjennetegnes av mangfold, gjenspeiles også når vi kikker på noen av de lokale aktørene: Pålegg- og dressingprodusenten Bjerke i Larvik, bakervarer fra lokale bakerier, gourmetpoteter fra Sandholt & Eftedal, kylling fra Stange kylling eller sjokolade og marsipan fra Hval sjokolade er noen få eksempler på dette. (Tekst: Magnus Foss Nilsen, Vestviken24.no)

Store nasjonale aktører

  I tillegg til de lokale aktørene har flere store nasjonale aktører avdelinger i Vestfold. En av disse er kjøttprodusenten Fatland. Fatland Sandefjord AS, som foredler 5.500 tonn kjøtt årlig, hadde i 2014 driftsinntekter på nærmere 392 millioner kroner. Selskapet eier i tillegg Skjeggerød AS som holder til i Sandefjord. Skjeggerød er en felles salgsbedrift for Fatland og Skjeggerødgruppens industribedrifter. Selskapet hadde i fjor driftsinntekter på 3,7 milliarder kroner. Samtidig finner vi store aktører som grønnsakprodusenten Findus og kjøtt- og eggprodusenten Nortura med avdelinger i Tønsberg og på Revetal Nortura i Tønsberg er den desidert største aktøren i fylket målt etter antall årsverk, med 500.

FOTO: MAGNUS NILSEN

Stort mangfold av aktører

Tall fra Kommuneprofilen.no, som lager regionale analyser basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, viser at det per 1. januar 2015 var 136 bedrifter i Vestfold innen næringsmiddel- og drikkevareindustrien. 123 av disse var innen næringsmiddelindustrien. I 2014 var det 2.664 ansatte innen denne industrien i Vestfold. Det tilsvarte 2,5 prosent av fylkets sysselsatte. I 2014 var det 1.423 sysselsatte innen fylkets jordbruk, tilsvarende 1,33 prosent av fylkets sysselsatte. I rapporten «Verdiskaping fra jord til bord» fra AgriAnalyse blir førstehåndsverdien i Vestfolds jordproduksjon i 2013 beregnet til 1, 3 milliarder. Rundt halvparten av de sysselsatte i næringsindustrien i Vestfold jobber i foretak med hovedkontor utenfor fylket. Av den grunn er det også vanskelig å nøyaktig beregne denne industriens omsetningstall i Vestfold. Ved å dele antall totalt sysselsatte i næringen på landsbasis med den totale omsetningen blir omsetningen for 2013 i Vestfold estimert til å være mellom 9 og 10 milliarder kroner.

FOTO: MORTEN FREDHEIM SOLBERG

Mat for milliarder metter millioner

Matproduksjonen i Vestfold sysselsetter 4000 mennesker, og er verdt over ti milliarder kroner. Det kan snart bli mer.

Tallene som informasjonssjef Ellen Flø Skagen i Nortura oppgir, er ment å illustrere noe viktig i det vestfoldske næringslivet: At fylket er fullstendig avhengige av både bønder og matprodusenter. Og som i resten av samfunnet: Stadig færre gjør stadig mer. Sysselsettingen går ned, produksjonen opp. – Vi kjenner at presset øker. Siden 2000 har vi effektivisert noe voldsomt, sier Flø Skagen med et blikk på det landsomfattende, bondeeide Nortura-systemet. – For 15 år siden var vi 7000 ansatte. Nå er det 5600. 15 fabrikker er nedlagt.

TEKST OG FOTO: ASBJØRN Olav LIEN

Bare gris

Fabrikksjef Therese Ryan vet godt hva som forventes av henne: Bedre tall på bunnlinja. Nortura-anlegget på Ås er et rent griseslakteri. Det produseres også enorme mengder pølser der.

– Det er om å gjøre å bruke mest mulig av grisen, hele året. Og at vi har plass til nisjeproduksjonen. Blant annet slakter vi både for Stangekylling og Grøstadgris. – Men, kommer det litt ettertenksomt,

– det er ikke i nisjene norsk matproduksjon overlever. Både Ryan og Flø Skagen vet at utenlandske konkurrenter mer enn gjerne vil inn på det norske markedet. Blir gapet mellom prisene på norsk og utenlandsk mat for stort, kan regjeringen bli presset til å slakke på importrestriksjonene.

– Nortura ser igjen på fabrikkstørrelsene, på alt, egentlig. Ingen vet hva som skjer de kommende fem årene. Vi må bli mer effektive, sier Ellen Flø Skagen. – Men jeg sover ikke dårlig om natten, sier fabrikksjef Ryan. – Vi er blitt ganske store her. Hvert år lager vi 17.000 tonn pølser. Lagt etter hverandre rekker de jordkloden rundt. Ved ekvator. Så forteller hun at det kan bli mer. Mye mer.

Flyten

– Hvis Nortura-konsernet bestemmer seg for å flytte all pølsproduksjon hit til Tønsberg, får vi behov for rundt hundre flere ansatte, men det vil også kreve store investeringer. I dag lager anlegget på Forus utenfor Stavanger wienerpølsene. Havner alt her, vil det også kreve store investeringer. Vi er i forprosjektet nå, sier Therese Ryan, som bedyrer at hun som tidligere kvalitetssjef, nå leder, fryder seg over jobben.

– Å få jobbe med mat, fra dyra kommer inn til de er pølser, å få være en del av hele verdikjeden, få til flyten gjennom anlegget, synes jeg er morsomt. En drøy mil unna, på Revetal, er det også snakk om flyt i produksjonen, både konkret og i overført betydning. Vi er fortsatt i Nortura-systemet, men her handler alt om egg. Et bredt bånd med brune egg ruller mot en maskin. Om eggene kommer fra Alta eller Lista, om de er hvite eller brune, det spiller ingen rolle. Inne i maskinen blir de kakket og tømt, og så renner innholdet over i flere gedigne nedkjølte tanker. Et sted mellom 80.000 og 100.000 egg blir knekt i timen i denne maskinen, som dermed blir hjertet i matfabrikken; se for deg om det skulle gjøres manuelt.

Nybakt

I en annen avdeling dufter det deilig i nystekte vafler og sveler. Røra blir laget i enorme miksmastere og sendt gjennom rør rett i vaffelpressa, det går unna begge steder. Vaffelpressa smeller ut 2020 plater i timen. Og de smaker godt, helt som vanlige vafler, det sørget ledelsen for å teste ut på undertegnede. På kontoret er Atle Christiansen i ferd med å tre inn i jobben som fabrikksjef, Thomas Lagarhus er avtroppende, og blir salgs- og utviklingsdirektør for egg. Ukurante egg, de som er for små, for store, har uvanlig form eller forblir usolgt i butikken, blir sendt til Revetal, og de smaker akkurat det samme som alle andre, brune og hvite, det spiller ingen rolle, insisterer Lagarhus. Vi spurte.

Markedsregulator

Som alle andre Nortura-anlegg, har fabrikken på Revetal også plikt til å være markedsregulator. Det betyr at de må ta imot egg, om det er behov for dem eller ikke, og slik skape balanse i markedet.

– Jobben vår er egentlig å foredle eggene bøndene sender til oss, sier Atle Christiansen.

– Får vi mye egg, øker vi produksjonen. Inne i den litt beskjedne matfabrikken rett nord for Revetal senter, blir det laget 30 forskjellige typer eggeprodukter. Vaflene og svelene, som er frysevarer, er nevnt, men fabrikken lager også omelett og vaffelrøre og andre flytende og ferdige matvarer.

– Er det så vanskelig å lage omelett selv?

– Vi selger desidert mest til industri og storkjøkken. Kokkene står ikke akkurat og kakker egg selv, svarer Christiansen.

– Vi knekker 120 millioner egg i året her på anlegget.

– Og egg er en fantastisk råvare. Det er rett og slett naturens vitaminpille, full av proteiner, vitaminer og mineraler.

Selger til andre matfabrikker

Men en «pille» det går an å bruke nær sagt til all slags matlaging. Nesten halvparten av omsetningen på 175 millioner kroner i året går til annen matindustri. Visste du for eksempel at når du kjøper en tube Mills majones, inneholder den fersk eggeplomme fra Revetal? Eller en Toro suppepose og ferdigmix? Eggepulveret kommer fra Revetal.

– Vi samarbeider tett med kundene, sier Thomas Lagarhus, og mener butikkjeder og andre matfabrikker.

– Vi lager også EMV-produkter (egne merkevareprodukter til kjedene, red.anm.). Eggentlig ser vi på oss selv som eggsperter, humrer Lagarhus, som heretter blir ansvarlig for deler av produktutviklingen. Jobben blir tøff, han vet det, men det er slik bransjen er. – Tommelfingerregelen er at vi lykkes med én av ti lanseringer. Samtidig er innovasjon avgjørende for at vi skal leve i fremtiden også.

– Eksporterer dere noe?

– Ja, vi sender eggehvite til Sverige, og får det tørket tilbake. Og vi har eksportert belgiske vafler i over 20 år.