JERNBANEDEBATTEN I 1870 ÅRENE LIGNER PÅ STRIDEN I VÅR EGEN TID.

17. februar 2016 avsluttes en tidvis opphetet debatt om modernisering av Vestfoldbanen mellom Holmestrand og Tønsberg. En planprosess som ble påbegynt i 1992. Et historisk tilbakeblikk på Jarlsberg/Grevskapsbanens tilblivelse, datidens strid, intriger, kamp og et tyvetalls alternativer sammenlignet med nesten 25 års DaCapo i vår tid, kan muligens være en kuriositet som en avslutning på dragkampen vi har vært i gjennom. Det synes å være mange likhetspunkter.


I de siste månedene har det vært gjennomført en intens «graving» og leting etter informasjon som kunne belyse likhetstrekkene mellom framdriften av Jarlsbergbanen på 1870-tallet og vår egen utredning og debatt om IC-utviklingen Nykirke-Barkåker.


Arbeidet med denne historien begynte med et utsagn av en kjentmann på Skoppum som uttalte at Skoppum stasjon i 1881 egentlig skulle vært plassert på «Skoppum vest». Dette førte til en lokalhistorisk reise som resulterte i innlegget:


«Debatten om å bygge Jarlsbergbanen raste voldsomt på 1870-tallet. Kampen om linjevalg like heftig som i vår tid». Det kan leses mer om jernbanens utvikling på disse sidene:


Jarlsbergbanen og linjestrid. Per Øivind Klingan. 2014. Artikkel i Botnar.


Wikipedia: Vestfoldbanen


Skoppums historie – fram til 2011. Utgitt i 2012 av Skoppum Historiegruppe. Denne boken kan fortsatt kjøpes:

Nils Henrik Stang, 920 57 832

Debatten om bygge Jarlsbergbanen raste voldsomt på 1870-tallet

Kampen om linjevalg like heftig som i vår tid

Tekst: Svend Aage Petersen.

Det historiske materialet er stort sett hentet fra en hovedoppgave i historie skrevet av Per Øivind Klingan

Foto fra: Asbjørn N. Jakobsens bøker om jernbaneminner fra Vestfold og boka Skoppums historie

17. februar avsluttes første del av en heftig jernbanestrid om linjevalg for ny IC trasé gjennom Horten, Re og Tønsberg kommuner. Jernbanelinjen som skal avløses ble tatt i bruk i 1881-82.


Debatten om å bygge en jernbanelinje i gjennom Vestfold startet i 1860- årene. Den første søknaden til den banen ble sendt i 1869. Det var tingmennene fra Jarlsberg og Larviks amt (omdøpt Vestfold fylke i 1919) som ba regjeringen om forundersøkelser av en jernbane gjennom amtet. På denne tiden var det økonomiske oppgangstider og landet var inne i den andre store bølgen av jernbane utbygging. Dette vil det folkerike Jarlsberg og Larvik amtet, med de mange byene, være med på.

Alternative linjer

Kampen om å få jernbanen var voldsom gjennom hele 1870 tallet og alternativene svært mange. En rekke planer og linjevalg kom til å bli diskutert, etter hvert minnet diskusjonen mer om en god gammeldags nabokrangel. Likhetstrekkene med dagens strid er flere. Det første alternativet som falt var den innerste, lengste og dyreste linjen som hadde utgangspunkt fra Vestfossen på Kongsbergbanen. Denne banen skulle gått på østsiden av Eikeren til Eidsfoss, hvor den skulle dele seg i tre alternativer videre mot Tønsberg.


Drammen ble i det videre planarbeid utspring for Grevskapsbanen som den også ble omtalt som. Mellom Drammen og Sande var det ikke mindre en fjorten alternativer. I vårt område var de mest aktuelle traséene to innlandslinjer, omtalt som Ramneslinjen med sidespor til Horten fra Auli bro og Botnelinjen med forbindelse til Horten fra Augdal. Den ytre kystlinjen som gikk gjennom alle byene i amtet, inklusiv Horten og Åsgårdstrand. Dette alternativet ble tidlig forkastet som for langt og dyrt, på samme måte som i vår tid. Den indre kystlinjen gikk fra Sande gjennom Holmestrand til Augdal med sidespor til Horten, og videre til Tønsberg. Kjenner vi ikke igjen dagens situasjon når det gjelder ombygging til dobbeltspor?


Teksten fortsetter under kartet.

Skoppum vest

Denne indre kystlinjen er tilnærmet lik dagens alternativ 3, Skoppum vest. Og stedet Augdal som var planlagt stasjonsplassering i 1873-74 ligger et par steinkast fra dagens foreslåtte knutepunkt Skoppum vest. Mens Skoppum vest i dag ligger ved vestfoten av åsen med Adalsborgen ligger Augdal ved sydfoten med nordre Adal som nærmeste nabo. Adal stasjon het da også opprinnelig Augdal.


Det er vel ikke uten grunn at både 1800-hundretallet og vår tid ser på denne korteste, retteste, raskeste og billigste linjen som en svært god løsning for statsbanen mellom Holmestrand og Tønsberg.


Teksten fortsetter under kartet.

Kamp mellom innland og byene langs kysten

I 1873 ble kystlinjen sterkt fremhevet spesielt av byene i amtet, mens amtstinget i desember samme år ba regjeringen om å fremme forslag om å utrede videre innlandslinjene og da spesielt Ramneslinjen i Stortinget i 1874. Byene motsatte seg dette meget kraftig og påpekte at aksjetegning var forbeholdt en kystlinje. Dette var et kraftfullt argument fra de kapitalsterke byene. Byene var selvfølgelig interessert i å stimulere handelen videre, mens områdene innover i amtet ønsket å komme ut av isolasjon. Byene hadde på 1870-tallet en god samferdsel til vanns bla. ved de nye dampskipene, mens innlandet hadde få og dårlige veier. En jernbane ville kunne bli viktig for primærnæringene med store uutnyttede ressurser og noen store innlandsbedrifter.


I vår tid dreier det seg mye om å flytte boligbygging og næringsutvikling innenfor E-18 for bevare det rike og truede kulturlandskapet langs kysten. I dag som for hundre og førti år siden er den kollektive samferdselen best i varetatt mellom de folkerike byene, ikke med båt, men med buss.


På 1870-tallet som i dag var det personlige interesser, dobbelt roller og politisk uvennskap som bidro både i utredninger og i beslutningsprosessen. Stadshauptmann Johan Jørgen Schwartz f.eks. var medeier i jernverket på Eidsfoss, han var ordfører og stortingsrepresentant og spilte en viktig rolle i å få bygd Jarlsbergbanen, men den profilerte Stortingsmannen Johan Sverdrup (fra Jarlsberg hovedgård, Tønsberg) sørget for at Schwartz tapte duellen om trasevalget. De to hadde dårlig kjemi.

På samme måte har det på 2000-tallet vært store nærings- og kapitalinteresser knyttet til forskningsutviklingen på Bakkenteigen og ikke minst høyskolens behov for samarbeid med næringslivet for å få opprettet stipendiat-/professoratstillinger i sitt mål om å bli universitet. I denne dra kampen har også mange politikere engasjert seg på forskjellige sider. Hvem som i vår tid vinner utredningskampen om trasevalget får vi svar på 17. februar.

Stortingets behandling

I 1874 ble saken flyttet opp til sentral myndighet. På samme måte som i dag var statsmakten også opptatt av å utrede en kobling mellom Jarlsbergbanen og en videre jernbaneutbygging mot Vestlandet, Kristiansand og Egersund. I vår tid er denne saken på nytt tatt opp ved at sørvestbanen utredes.


Ingeniørkommisjonens innstilling falt etter hvert på den indre kystlinjen. Hovedbegrunnelsen var at den var billigst og kortest. Banens hovedlinje berørte alle byene på direkte måte, unntaket var Horten. Tilbringertjenesten til denne byen skulle løses med et sidespor fra Skoppum. Horten var et viktig knutepunkt langs Oslofjorden og hadde en militær betydning.


I vår tid er Horten fortsatt havn for en sentral trafikkåre over Oslofjorden og høyskolen har tatt over den viktige betydningen marinebasen hadde tidligere. En effektiv tilbringertjeneste er derfor fortsatt av avgjørende betydning, nå for høyskolen og tettstedene, ved valg av en indre kystlinje over Skoppum vest.

Norges første jernbanekompromiss

Både departementet og jernbanekomiteen på Stortinget ønsket en utsettelse av saken om Jarlsbergbanen, men den kom likevel opp i Stortinget 1875. Representanter for Vossebanen på Vestlandet og vår Jarlsbergbane ble enige om å støtte hverandres jernbaneprosjekter. Beslutningen om å bygge disse to banene ble derfor fattet i 1875. Mest sannsynlig kan dette kalles Norges første bevisste jernbanekompromiss. For Jarlsbergbanen ble den indre kystlinjen vedtatt, med Rygland på Skoppum som stasjonsknutepunkt, med sidelinje til Horten og ide/forslag om en sidelinje til Svarstad og Hvittingfoss. Flyttingen av stasjonen og linjen fra Augdal til Rygland kan skyldes denne ideen om en Svarstadlinje. Augdal ble liggende litt for langt sør og kurven vestover ble for krapp. Den reelle behandlingen om Svarstadbanen skjedde imidlertid først etter at Jarlsbergbanen var ferdig bygget.


Valget av den indre kystlinjen skapte stor bitterhet i amtet og de lokale politikerne og næringsinteressene i regionen følte seg lurt av sentralmakten. Dette endte med at de lokale bidragene til Jarlsbergbanen ble redusert. Den bitre linjestriden fortsatte helt fram til sommeren 1877.


I vår tid har både Horten kommune og Vestfold fylkeskommune på samme måte som i 1874 vedtatt å løfte jernbanesaken inn for statlig avgjørelse.


Jarlsbergbanen ble åpnet midlertidig den 13. oktober 1881 fordi unionskongen Oscar II var på Norges besøk, og for trafikk den 7. desember 1881, men kom vel først i gang i 1882. Jarlsbergbanen/Grevskapsbanen byttet navn til Vestfoldbanen i 1930.

Kilder med stoff om Jarlsbergbanen:

Kampen om jernbane forbindelse til det indre av Jarlsberg og Larvik amt. Per Øivind Klingan. 1998. Hovedoppgave i historie ved NTNU.


Jarlsbergbanen og linjestrid. Per Øivind Klingan. 2014. Artikkel i Botnar.


Jernbaneminner fra Vestfold. Asbjørn N. Jakobsen. 1996


Små-tog på spinkle skinner gjennom det indre av Vestfold. Asbjørn N. Jakobsen. 1993.


Skoppums historie – fram til 2011. Utgitt i 2012 av Skoppum Historiegruppe.

Denne boken kan fortsatt kjøpes: Nils Henrik Stang, tlf. 920 57 832


Wikipedia: Vestfoldbanen


Lokalavisene


Statsarkivene på Kongsberg


Riksarkivet i Oslo