Beskrivelse av et «TRAFIKK-KNUTEPUNKT»
I en kollektivstrategiplan for Nedre Glomma beskriver Statens vegvesen region øst og Asplan Viak AS begrepet knutepunkt og hvilke behov for infrastrukturtiltak som hører til forskjellige typer knutepunkt. Vi har tillatt oss å endre stedsnavn i Østfold til tilsvarende navn i vårt fylke.
Et kollektivknutepunkt kan defineres som steder i kollektivnettet der kollektivlinjer krysser eller tangerer hverandre.
Knutepunktets funksjon er å binde kollektivnettet sammen til et nettverk slik at den reisende ved hjelp av tilrettelagt omstigning/bytte kan nå sitt bestemmelsessted. Et attraktivt kollektivsystem må ha gode knutepunkt med mulighet for sikker og effektiv overgang mellom ulike transportmidler. Det bør i tillegg være attraktivt å gå og sykle til et knutepunkt.
Med en god utforming, kan kollektivknutepunkter bidra til at bytte mellom kollektivtransportmidler skjer på en smidig og komfortabel måte for de reisende. Samtidig er det flere utfordringer knyttet til utforming og lokalisering av knutepunkter, herunder ansvars-forhold ved planlegging, utbygging og drift.
Knutepunkter har ulike behov for fasiliteter avhengig av størrelse, beliggenhet og hvilke transportmidler som bruker dem.
Bytte av transportmiddel er i utgangspunktet en ulempe for de reisende, men ulike tiltak kan bidra til å redusere ulempen, blant annet korte avstander mellom transportmidlene, trivelige omgivelser og eventuelt tilrettelegging for handel og service. I så henseende må lokalisering og utvikling av knutepunkter sees på som en del av den generelle byutviklingen i en region. Publikumsaktiviteter, handel, arbeidsplasser og boliger i nærheten av knutepunktet sikrer et større trafikkgrunnlag, og på sikt et bedre og mer variert tilbud. På denne måten er det gunstig at et knutepunkt samlokaliseres med andre aktiviteter. Samtidig kan ikke alle steder der to eller flere kollektivlinjer krysses utvikles til lokale sentra. De viktigste knutepunktene bør derfor samlokaliseres med de aktiviteter som lettest kan kombineres med en kollektivreise. Lokalisering av knutepunkter bør også samordnes med de ulike nivåene i en senterstruktur. Regionsenter, kommunesenter, lokalsenter og nærsenter er en slik inndeling i nivåer, der kollektivtilbudet, funksjoner i senteret og utforming bør tilpasses hverandre.
Håndbok 232 Kollektivtransport på veg og gate deler knutepunkt inn i fire nivå:
- Nasjonale knutepunkt, hvor man kan reise både lokalt, regionalt og til andre landsdeler i Norge. Noen nasjonale knutepunkt har internasjonale reisemål. Det finnes et fåtall nasjonale reisemål, som alle krever spesiell utforming.
- Regionale knutepunkt, hvor man kan reise lokalt og regionalt i og til de nærmeste fylkene
- Lokale knutepunkt, hvor man kan reise lokalt innen samme kommune og/eller fylke
- Mindre knutepunkt, enkle knutepunkt tilrettelagt for omstigning. I sin enkleste form en holdeplass hvor det er lagt til rette for overgang mellom to eller flere transportmidler i kollektivsystemet (buss, båt, taxi i rute)
Nasjonale knutepunkt
Tønsberg, Horten og Holmestrand kan ikke karakteriseres som nasjonale knutepunkt dersom definisjonen i Håndbok 232 Kollektivtransport på veg og gate legges til grunn.
Regionale knutepunkt
Det antas at tog på sikt vil være det viktigste regionale kollektivtilbudet i midtre Vestfold som følge av nytt dobbeltspor og høyere frekvens på avganger til og fra Oslo. Regionale knutepunkt må således i særlig grad knyttes opp mot jernbanestasjonene i de tre byene. I tillegg vil det være viktig å legge til rette for gode overgangsmuligheter mellom ulike lokale og regionale bussruter i de regionale knutepunktene.
I den midtre delen av Vestfold bør følgende områder utvikles til effektive regionale kollektivknutepunkt, tilrettelagt med gode omstigningsmuligheter mellom buss og jernbane og mellom lokale og regionale bussruter:
- Tønsberg bussterminal og Tønsberg jernbanestasjon
- Skoppum vest i Horten (ny felles kollektivterminal for tog og buss, samt innfartsparkering)
- Holmestrand bussterminal og Holmestrand jernbanestasjon
