Vestfolds jorder er ikke ledige arealer, - de er opptatt! Vi vet at Skoppum Vest er den løsningen som vil ødelegge minst matjord. Dette er det viktigste for oss i Bondelaget. Ved Horten ligger våre beste matproduserende næringsarealer, også på landsbasis! Her kan vi dyrke matkorn og grønnsaker, noe som ikke er mulig så mange andre steder i landet. Den dyrka jorda rundt Oslofjorden kalles for Norges indrefilèt, nettopp fordi den er av ypperste kvalitet og ligger i et område med gunstig klima. I lille Vestfold dyrker vi 20% av landets matkorn og 27% av Norges grønnsaker. Vi må innse at ett dekar av Vestfolds beste jord betyr mer for framtidig produksjon enn samme areal lenger inn i landet. Vi vet at Vestfolds befolkning vil trenge trygg mat flere ganger daglig, hver eneste dag, også i framtida. Men vi vet lite om hvilke nye effektive og utslippsfrie transportmuligheter som da vil finnes. Allerede i dag kan vi se for oss gode løsninger for persontransport mellom Skoppum og Borre.

Vern matjorda, ta hensyn til kommende generasjoner

Leserbrev i Tønsbergs Blad 13. januar 2016, Anne Aashamar, Nøtterøy

Nordmenn, i likhet med alle andre mennesker, er avhengig av mat. Vi har vent oss til at det er lett og billig å kjøpe mat fra utlandet, og de fleste regner med at slik skal det fortsatt være. Men verdens befolkning øker, og i mange av de landene vi kjøper mat fra er det mennesker som sulter. Det er ikke sikkert det i fremtiden vil være like lett å skaffe mat til oss heller. Derfor er det så viktig å ta vare på matjorda.

Mange synes å være fornøyd med at det bygges ned mindre matjord hvert år enn tidligere. Men alt vi bygger ned kommer i tillegg til det som tidligere er fjernet. Hvis vi bygger ned 1 % av arealet som i dag er matjord hvert år, vil det ikke være noe igjen om 100 år.

Jernbanelinja bør legges der den tar minst mulig matjord. For dem som skal reise med toget, er det selvfølgelig fint å ha stasjonen i nærheten av der en bor eller dit en skal. Men vi må vurdere flere ting mot hverandre.Men så må toget korrespondere med buss, slik at folk kommer dit de skal.

Matberedskap og jordvern

Landbruk og matindustri - en motor i Vestfolds næringsliv


  • Landbruket og matindustrien i Vestfold er en helhetlig verdikjede fra jord til bord som skaper store verdier. 
  • Matindustrien i Vestfold sysselsetter nesten 2800 personer. Dette tilsvarer hver femte industriarbeidsplass
  • 124 små og store foredlingsbedrifter i fylket. 
  • Omsetningen i næringsmiddelindustrien nærmer seg 10 milliarder
  • Det er sammenheng mellom råvaregrunnlaget og industriaktiviteten
  • En kan vanskelig tenke seg dagens matindustri uten innsatsfaktorer fra norsk råvareproduksjon
  • Vestfold er fylket med høyest andel matjord. 
  • Vestfold er i praksis Norges hage
  • Vestfold produsere nesten 20 % av matkornet og over 20 % av grønnsakene i landet
  • Både landbruket og matindustrien genererer arbeidsplasser i underliggende næringer
  • Kommunene med høyest omdisponering av dyrket jord i perioden 2005 til 2013 er Sandefjord, Larvik, Tønsberg og Horten. 
  • Jorda går tapt til bolig-, vei- og jernbaneutbygging
  • I Vestfold burde det vært 0 visjon for nedbygging av alle dyrkbare arealer.  


NHO Vestfold og LO i Vestfold har ved flere anledninger det siste året vært flinke til å løfte fram verdiskapingen i vestfoldlandbruket. Mange av bedriftene i matindustrien er medlemmer i NHO og ansatte er organisert i NNN/LO.


Knutepunkt Horten Vest ønsker derfor NHO og LO velkommen til å se på mulighetene rundt det jernbanealternativet i Horten som tar best vare på matjorda og dermed sikrer arbeidsplasser og verdiskapingen fra jord til bord i Vestfold. 


Se artikler fra aviser og NRK om rapporten "Verdiskapning fra jord til bord - om landbruk og matindustri i Vestfold" AgriAnalyse:

Naturressursene berøres forskjellig

«Det er store forskjeller i de tre alternativene i omfanget av hvordan de berører naturressursene. Skoppum vest-alternativet er det alternativet som berører innmark klasse A i minst omfang.»


Konsekvensene for fremtidig matproduksjon, er av så stor betydning at det må synliggjøres bedre i programmet. Det er ikke godt nok å ha dette med i en samlepost «naturressurser». Dette er en stor gruppe som bør deles. Omdisponering av produksjonsarealer som jord og skog må utredes spesielt og prissettes. Disse arealene er samtidig viktige elementer i kulturlandskapet.


Norges beste matjordarealer

Vestfold fylke har høyest produksjon av korn pr. dekar. Av samtlige kommuner i landet har Tønsberg kommune den høyeste produksjonen av korn pr. da. En jernbaneutbygging gjennom Jareteigen/Adal vil beslaglegge deler av Norges beste matjord. Kommunedelplan må ta hensyn til og prioritere vern av disse viktige landbruksarealene. 

Leder i Jordvern Vestfold, Vidar P. Andresen: "Hva er grunnen til at 1,2 millioner dekar matjord (172.000 fotballbaner) er bygd ned siden krigen? Hvorfor synker vår selvforsyningsgrad når målet er å øke den? I den blåblå regjeringsplattformen framgår det at regjeringen vil «Ta vare på god matjord, men at jordvernet skal balanseres mot storsamfunnets behov». Dette er høyst problematisk for her mangler noen sentrale definisjoner. Hva er god matjord? Hva er storsamfunnets behov?"

22.10.15. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes på besøk i Horten. Når matjordforbruket er en tiendel av det andre alternativet er det lett for Norges Bondelag å støtte Skoppum Vest, sa Bartnes, som framhevet at Vestfolds matproduksjon er viktig i nasjonal sammenheng. Ny ordfører i Horten, Are Karlsen, deltok også med en appell for Skoppum Vest-alternativet.


Thorleif Müller, leder Vestfold Bondelag, og Elin Røed, organisasjonssjef Vestfold Bondelag:

  • Jordvern har blitt et tema alle snakker om!
  • Vi vet at Skoppum Vest er den løsningen som vil ødelegge minst matjord
  • Det må også i dag tenkes i et hundreårsperspektiv

SIGBJØRN FJÆRVOLL Nestleder i Jordvern Vestfold:

  • Det dreier seg bare om noen få dekar matjord
  • Selvforsyningsgrad sunket til 37 %
  • Deling av flere landbrukseiendommer
  • 200 DEKAR matjord sør for Bakkenteigen
  • Skoppum vest er ca. 2 km kortere

Dag N. Kristoffersen:

Ut fra det globale perspektivet har vi ikke råd til å bygge ned et eneste dekar med dyrkingsjord. Det vil kunne få fatale konsekvenser i framtida – og det er et moralsk og politisk svik i forhold til en stadig økende befolkning i verden. Det er helt unødvendig å angripe attraktive jordbruksområder i vår kommune fordi det faktisk foreligger alternative muligheter.


FNs jordvernår 2015

  • 2015 er FNs internasjonale år for jordsmonnet. FN advarer at hvis avskoging og fjerning av matjord fortsetter i samme tempo som i dag, vil verden i fremtiden kunne oppleve matvarekrise.
  • Ifølge den norske jordlova skal ikke dyrkbar jord brukes til andre formål enn jordbruk.
  • Likevel er det de siste årene rapportert om en årlig omdisponering av rundt 6.500 dekar dyrket og dyrkbart jordbruksareal, ifølge hjemmesidene til Landbruks- og matdepartementet.

Bare i løpet av dette hundreåret vil jordas befolkning øke med nær 45 % og nå en sannsynlig tålegrense på 10 milliarder. Folketallet i Norge vil øke med 60 %. I Vestfold fylke disponerer vi landets beste jordbruksarealer. Vil vi makte å produsere mat til alle disse munnene?

På 1970-tallet fryktet vi en enorm befolkningseksplosjon. Vi har lyktes med å bremse utviklingen, likevel vil vi passere 8 mrd allerede i 2024, 9 mrd i 2042 og 10 mrd i 2082, i følge mellomalternativet til FNs siste befolkningsframskriving. 10 milliarder mennesker er sannsynligvis jordas tålegrense og dermed den siste milliardpasseringen i menneskehetens historie.

Størst vekst på Østlandet

Befolkningsutviklingen i vårt eget land følger den samme utviklingen. Vi passerte den første millionen i 1822 og den femte i 2012. Statistisk sentralbyrås mellomalternativ viser at vi allerede i 2029 vil passere 6 millioner, 7 millioner i 2063 og ca 8 millioner i 2100. Svært mange av disse vil bosette seg i Oslo og i området rundt hovedstaden. Denne naturgitte tilveksten av befolkningen forutsetter at vi makter å produsere nok mat og ha tilgang til tilstrekkelig med vann. I tillegg må vi på en langt bedre måte enn i dag fordele de tilgjenglige ressursene. Dette er allerede en betydelig utfordring for alle med politisk makt, og større vil den bli. Behovet for å bedre de grunnleggende goder for alle klodens innbyggere og det stigende folketallet vil i tillegg kunne forsterke miljøproblemene som utslipp av klimagasser, global oppvarming og andre klimaendringer.

Landets beste matjord i Vestfold

Lokalt her i Vestfold kan vi møte disse utfordringene ved å ta vare på all den gode matjorda vi har, og forvalte den på en optimal måte. I følge landbruksdepartementet er det kun 3 % av arealet i Norge som er egnet til jordbruk. Bare litt over 1 % av dette arealet er egnet til matkornproduksjon. Det meste av dette arealet ligger rundt Oslofjordfylkene og ved Mjøsa. Ifølge tall fra Statens landbruksforvaltning produseres det mest korn pr. dekar i Vestfold. Vårt fylke disponerer med andre ord landets beste matjord. Dette gir, i samspill med et godt naturgitt klima, optimale forhold for å produsere mat.

Ny jernbanetrase utenfor landets spisskammers

Av kommunene i Vestfold er det Tønsberg som har den aller beste jorda. Et par av jernbanealternativene mellom Nykirke og Barkåker i Tønsberg kommune kan legge beslag på ca. 200 mål av denne beste jorda for all framtid. Selv om fylket vårt er lite i areal, er bøndene våre likevel av de største produsentene av korn, grønnsaker, gris og fjærkre i landssammenheng. Vestfold er et spiskammers og vi har dermed også et forvaltningsansvar ikke bare for oss selv, men for hele landet. Å sikre jorda for matproduksjon både nå og i framtida er ikke et hinder for utvikling. Avstandene i det sentrale Østlandsområdet, som forvalter den beste matproduksjonsjorda, er så korte at alle andre hensyn må og kan vike for dette hensynet.

Den nye jernbanetraseen bør derfor legges utenfor landets beste matjord!

Den nye jernbanetraseen bør derfor legges utenfor landets beste matjord!

Gjennom Horten kommune foreligger det 3 alternativer for ny jernbanetrasé. 2 av alternativene over Bakkenteigen og Skoppum øst vil beslaglegge mye god matjord. Røde områder på kartet indikerer god matjord. Skoppum vest alternativet går gjennom mindre produktive arealer. De helt nøyaktige trasévalgene er ikke fastlagt enda.