Alternativ 1, Bakkenteigen

Også verdiklassifisering av naturmiljø ble utført på oversiktsnivå som ledd i RPBA-prosessen i Vestfold, og for dette planområdet er temakartet gjengitt på fig. 11, side 26 i planprogrammet. Verdiklassifiseringen bygger på en rekke underliggende karttemaer som framgår av Miljødirektoratets kartløsning Naturbase, så som vernede naturområder, prioriterte naturtyper og artsdata. Videre inngår registreringer i databasen Artskart, NGUs løsmassekart med Vestfoldraet, samt lokal verdiklassifisering i Horten kommune omkring 1999 (Arealis). Vi viser også her til metodebeskrivelsen Kartlegging av regional grønnstruktur datert 23.05.2011. Alternativ 1 Bakkenteigen krysser gjennom eller har nærføring til en rekke naturområder av meget høy verdi for biologisk mangfold og geologisk landform, især sørvest for Borrevannet og i tilknytning til Vestfoldraet mellom rv. 19 og fv. 665 ved Ra.

Vestfoldraet, Adalstjern naturreservat og Borrevannet med det rike fuglelivet

I denne forbindelsen vil vi peke på selve landformasjonen Vestfoldraet (bilde til venstre, grønt felt markerer raet) som er et viktig naturhistorisk dokument fra siste istid. Vestfoldsamfunnet har en viktig rolle i å forvalte Vestfoldraet, som bare unntaksvis har blitt gjenstand for formelt vern i medhold av den tidligere lov om naturvern, nå kap. V i lov om forvaltning av naturens mangfold av 19.06.2009 (naturmangfoldloven).

Vest for Høgskolen på Bakkenteigen er imidlertid en spesiell, uberørt del av Vestfoldraet vernet; nemlig Adalstjern naturreservat (bildet midten). Formålet med fredningen er å bevare et avsnitt av Vestfoldraet som fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg. Selve Adalstjern med omliggende myrområde er en spesiell del av reservatet. Et kjernespørsmål som konsekvensutredningen må avklare, er om en miljøtunnel like øst for høyskolen kan endre grunnvannsspeilet i reservatet, og dermed vannstanden i Adalstjern.


Brustrekningen sørvest for Borrevannet naturreservat kan i noen grad påvirke det rike fuglelivet knyttet til reservatet med støy og med mulig kollisjonsfare mot brukonstruksjoner/støyskjermer. Vi legger til grunn at dette blir utredet som ledd i konsekvensutredningen. På landbrukseiendommene Sande bruk og Nordre Kjær er det registrert en rekke forekomster av den «utvalgte naturtypen» hule eiker, kfr. Naturbase. Vi viser her til forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven av 13.05.2011. Forvaltningsregler for utvalgte naturtyper følger av naturmangfoldlovens §§ 53 - 56. Vi antar jernbanebrua over eiendommene kan få nærføring til denne lokaliteten.

Utvalgte naturtyper, Norsk rødliste for arter og Naturtypekartlegging i Horten kommune

På landbrukseiendommene Sande bruk og Nordre Kjær er det registrert en rekke forekomster av den «utvalgte naturtypen» hule eiker, kfr. Naturbase. Vi viser her til forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven av 13.05.2011. Forvaltningsregler for utvalgte naturtyper følger av naturmangfoldlovens §§ 53 - 56. Vi antar jernbanebrua over eiendommene kan få nærføring til denne lokaliteten. Like nord for dagens høyskoleområde vil traseen - miljøtunnel og/eller stasjonsområde - berøre et naturområde, eikeskog, av den prioriterte naturtypen hagemark. Lokaliteten med navnet Fagerlund I er gitt verdien «viktig». Også denne lokaliteten rommer hule eiketrær. Foto Eiketre: Fylkesmann


Like nordvest for Fagerlund eikeskog ligger to dammer registrert i kategorien prioriterte naturtyper, hvorav en, benevnt som Fogdeskogen l, er klassifisert som svært viktig. Det samme gjelder en dam lengre nord, nærmere rv. 19. Dammene er levested for bl.a. stor og liten salamander, som er i kategoriene sårbar og nær truet på Norsk rødliste for arter 2010, Artsdatabanken 09.11.2010 (rødlista). Foto salamander: Naturvernforbundet


Like syd for høgskoleområdet ligger en prioritert naturtype av typen hagemark, med navnet Fjugstad l. Lokaliteten har blandingsskog av bar- og edellauvskog og er verdiklassifisert til viktig. Vi har ovenfor kommentert enkelte kjente naturforekomster som synes å bli berørt av trase- alternativ 1 Bakkenteigen. Rapporten Naturtypekartlegging i Horten kommune 2009, Biofokus- rapport 2010-16 inneholder beskrivelse av registrerte områder i kommunen. I tillegg inneholder rapporten et kommunekart som viser dekningen av naturtypekartlegging i kommunen, kfr. vedlegg 1 til dette brevet. Kartet viser at områder øst for Vestfoldraet er grundig kartlagt. Dette omfatter imidlertid ikke plan-/utredningsområdet for de tre jernbanekorridorene i foreliggende plan- program. Dette stiller større krav til befaring/kartlegging av naturverdier i denne konsekvens- utredningen.

Alternativ 2, Skoppum øst

Alternativ 2 Skoppum øst har ikke nærføringer til naturområder som er formelt vernet i medhold av naturmangfoldloven. Når det gjelder kartlegging av prioriterte naturtyper i samsvar med Miljødirektoratets metode, er denne delen av Horten kommune i liten grad kartlagt, som nevnt i pkt. 3.4 ovenfor. For ordens skyld nevner vi at traseen, eventuelt jernbanebrua, vil ha nærføring til den såkalte Mølledammen like nord for stasjonsområdet. Denne forekomsten er i Miljødirektoratets database gitt verdien «viktig». Etter vår vurdering vil ny jernbane på bru ikke komme i konflikt med denne lokaliteten. Anleggsfasen kan imidlertid representere en utfordring ved bygging av brupilarer. Skogteigene mellom Skoppum og Nykirke er ifølge Naturbase levested for rovfuglarter og spettefugler som er relativt sjeldne i denne delen av fylket. Dette bekreftes delvis i Artsdatabankens kartportal Artskart. Dette er bakgrunnen for at området i den regionale arealklassifiseringen er gitt B-verdi, kfr. temakartet på side 26 i planprogrammet. Sør for stasjonsområdet ved rv. 19 krysser alternativ 2 Skoppum øst et naturområde med B-verdi i den regionale arealklassifiseringen. Også her har dette grunnlag i artsregistreringer i Naturbase. Foto: miljolære.no

Sør og vest for eiendommen Huseklepp er det registrert to dammer som er registrert som prioriterte naturtyper, og har gitt grunnlag for to mindre A-områder i verdiklassifiseringen for natur. Med henvisning til dekningskartet (vedl. 1) for naturtypekartleggingen i kommunen understreker vi at konsekvensutredningen må ta høyde for en nærmere kartlegging av naturverdier også langs alternativ 2. Skoppum øst.

Alternativ 3, Skoppum vest

Vi gjentar for ordens skyld at områder vest for Raet i Horten kommune er dårlig undersøkt hva gjelder prioriterte naturtyper, kfr. kartvedlegg 1 til dette brevet. Nord for fv. 666 Pauliveien tangerer trasealternativ 3 Skoppum vest et artsområde med Miljødirektoratets verdikode A svært viktig. Dette har sammenheng med at området er leveområde for spettefugler. I tillegg er området registrert som hekkeområde for en rovfuglart. I den regionale arealklassifiseringen av naturverdi har området fått B-verdi, kfr. planprogrammets temakart på side 26. Det er sannsynlig at traseen vil gå i fjelltunnel en betydelig del av strekningen gjennom dette naturområdet. Sør og vest for fv. 665 Solerødveien ligger et lite tjern med navnet Hengsrødvannet som i Miljødirektoratets Naturbase er registrert som en prioritert naturtype med verdiklasse C.  Foto: miljolare.no


Som nevnt under pkt. 5.1 vil traseen spesielt i alternativ 3 Skoppum vest ha nærføring til Sverstadbekkens øvre del. Det er dokumentert at bekken inneholder et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret, i alle fall opp til (syd for) kryssing av høyspentlinjer nord for parselldelet. Vi viser her til rapporten E18 Moskvil - Gulli, deltema fisk, Akvaplan-niva Rapport 510.1478. Dette understøtter vårt forslag om å forskyve traseen i østlig retning.


Det stilles krav om rømningstunneler for hver 1000. løpemeter jernbanetunnel. Det vil være behov for oppstillingsplasser og adkomstveier i denne forbindelsen. Dette kan representere ytterligere naturinngrep i Tangsrødmarka og i marka nord for Skoppum. Det er viktig at disse tilleggsinngrepene planlegges slik at ulempene for naturmiljøet blir redusert.