Alternativ 1, Bakkenteigen

Alternativ 1Bakkenteigen krysser gjennom eller tangerer 3 kulturlandskapsområder, alle med høy prioritet i nasjonal målestokk. Dette gjelder områdene Borrevannet, Adal-Lørge og Fjugstad- Vestmanrød-Nasjonalparken. Vi viser her til Miljødirektoratets kartportal Naturbase. I denne nasjonale kartleggingen ble det lagt særlig vekt på områdenes verdi for kulturhistorie og biologisk mangfold. Som ledd i Vestfold fylkeskommunes arbeid med regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ble det etablert verdiklassekart innenfor temaene landskap, jordbruk, skogbruk, friluftsliv og naturverdi. I landskapsanalysen ble landskapsområdenes visuelle kvaliteter tillagt større vekt enn i den nasjonale kartleggingen. Verdiklassifiseringen refererer til et typisk landskap i Vestfold av tilsvarende type; så som innsjølandskap, kystlandskap, slettelandskap osv. Metoden er beskrevet i NIJOS-rapport 3/98 Landskap i Vestfoldfylke. Dette temakartet er vist på fig. 9, side 22 i planprogrammet. Landskapsanalysen bygget på arbeid utført av Horten kommune omkring år 2000 som ledd i etablering av såkalte Arealis-data (digitale, tematiske kartdata). Som i Miljødirektoratets analyse scoret Borrevannet, Adal-Lørge og Fjugstad-Vestmanrød-Nasjonalparken meget høyt; A-verdi. Også Adalområdet sør for Skoppum og Bakkenteigen scoret høyt; B-verdi.

Meget stor konflikt med disse landskapsverdiene

En ny jernbanetrase med fyllinger, skjæringer, stolper, bruer og kjøreledninger har potensiale for meget stor konflikt med disse landskapsverdiene. Det er viktig at konsekvensutredningen nøye drøfter graden av påvirkning ved en tradisjonell utførelse. Videre er det en viktig hensikt med konsekvensutredningen å drøfte hvordan avbøtende tiltak kan dempe konfliktgraden, kfr. KU- forskriftens § 1 annet ledd. Utforming av bruer, miljøtunnelens lengde gjennom Vestfoldraet ved Bakkenteigen, eventuelt øst for Nykirke, samt valg av bru kontra fyllinger på steder som Bondalen og Adal er aktuelle spørsmål i denne forbindelsen. Tredimensjonale modeller bør være et viktig verktøy i landskapstilpasningen og i presentasjonen/ dialogen med samarbeidsparter og interessenter i uformelle faser, samt overfor høringsinstanser og publikum i de formelle innspills- og høringsperiodene.

Alternativ 2, Skoppum øst

Trasealternativet tangerer Borrevannet kulturlandskap, som har status som et svært interessant helhetlig kulturlandskap mhp kulturhistorie og biologisk mangfold. Vi antar konfliktgraden vil være vesentlig lavere enn ved alternativ 1 Bakkenteigen, men traseen bør optimaliseres og visualiseres med sikte på å dempe konflikten.


I Adal vil traseen krysse det helhetlige kulturlandskapet Adal-Lørge, som har status som «svært interessant» mhp biologisk mangfold, og «interessant» mhp kulturhistorie.


Især i Adal er et større landskapsområde registrert med høy verdi i den regionale landskaps- analysen i 2011 (RPBA-prosessen) og enda høyere verdi i kommunallandskapsanalyse i kommunene Tønsberg og Horten omkring 1999 (Arealisdata).

Alternativ 3, Skoppum vest

Traseen berører ikke nasjonalt viktige landskapsområder/helhetlige kulturlandskap kartlagt i regional eller nasjonal regi. Dette framgår av temakartet på side 22 i planprogrammet.


Horten og Tønsberg kommuner har som nevnt foretatt en inndeling og analyse av landskapsområder i samsvar med metodebeskrivelsen i NIJOS-rapport 3/98 Landskap i Vestfold fylke (Arealis). I området Tangsrød - Nordre Brekke tangerer Skoppum vest - alternativet så vidt landskapsområder i de to høyeste av fem verdiklasser.