Alternativ 1, Bakkenteigen

Alternativ 1 Bakkenteigen vil krysse verdifulle jordbruksarealer ved Nykirke, Sande og i Adal. Et viktig mål med plan- og KU-prosessen må være å optimalisere traseen ved bruk av bruer eller andre konstruksjoner slik at arealbeslaget og driftsulempene begrenses. Også detaIjplanlegging av traseen med hensyn på markslagsgrenser må vies oppmerksomhet, selv om jernbanens geometriske krav begrenser handlefriheten betydelig på dette området.


Vi legger til grunn at Sandeområdet vil bli krysset med en relativt høy bru, kanskje mellom 20 og 40 meter høy. Dette vil redusere ulempene for jordbruk. Redusert nedbør- og lystilgang vil imidlertid redusere avlingen avhengig av bruhøyde og -bredde. Det vil videre oppstå driftsmessige ulemper som følge av brupilarer og eventuelle driftsveier.


For konsekvensutredningen blir det nødvendig å beskrive varig produksjonstap i plante- produksjonen under brustrekninger av ulik høyde, samt driftsulemper som følge av pilarer under bruene og eventuelle driftsveier. Oppdeling av teiger vil for øvrig være en ulempe som gjelder alle dagstrekninger.


Videre må utredningen gi arealoversikt av både av jord og skog av ulik produksjonsevne som omdisponeres. Foto: Guro Huneide Hetland

Alternativ 2, Skoppum øst

Vi legger til grunn at jernbanen i alternativ 2 Skoppum øst i likhet med alternativ 1 Bakkenteigen vil krysse jordbruksareal syd for Sletterødåsen ved Nykirke. Det vil her være potensiale for optimalisering i plan- og utredningsfasen med sikte på å redusere tapet av dyrka mark samt redusere ugunstig teigdeling. Dette kan oppnås innenfor de varslede korridorene.


Nord og syd for stasjonsområdet legger vi til grunn at alternativet innebærer jernbanen på bru. Som for alternativ 1. Bakkenteigen må konsekvensutredningen belyse hvilket produksjonstap som brua medfører for planteproduksjonen, og hvilke driftsmessige ulemper som brupilarer og eventuelle driftsveier vil ha.


I Adalområde legger vi til grunn at banelegemet i hovedsak vil ligge på terreng med nødvendige skjæringer og fyllinger, eventuelt med unntak av en brustrekning ved kryssing av Adalsbekken (øvre del av Sandeelva).


Sør i planområdet, innenfor Tønsberg kommune, kan en mer vestlig linjeføring redusere tapet av dyrka og dyrkbar mark, kfr. vedlegg 2. Især innenfor Tønsberg kommune er det betydelige dyrkingsreserver i produktiv skog. Vi minner om at konsekvensutredningen må vise omdisponert areal av jordbruksareal, dyrkbar mark og skog av ulike boniteter

Alternativ 3, Skoppum vest

Trasealternativ 3. Skoppum vest vil krysse jorbruksareal syd for Sletterødåsen (fjelltunnel) ved tettstedet Nykirke. Det ligger imidlertid gode muligheter for å redusere både arealbeslag og arronderingsmessige ulemper ved optimalisering av traseforløpet, Dette er utfordring til plan- og utredningsprosessen.


Skogteigene sydover mot fv. 665 Pauliveien har gjennomgående høy bonitet. Vi legger imidlertid til grunn at traseen vil gå i en tunnel på 2 - 3 km sydover til stasjonsområdet ved rv, 19 vest for tettstedet Skoppum. Sydover mot Tangsrødmarka vil traseen beslaglegge noe fulldyrka mark. Dersom en østlig trase med tunnel gjennom åsryggen Gråmunken blir valgt, vil traseen ligge i utkanten av jordbruksarealet ved Solerødveien. En slik linje vil redusere tapet av dyrka og dyrkbar mark sydover mot parselldelet nord for Barkåker.


Plan- og utredningsprosessen må uansett søke å optimalisere linja og klargjøre omfanget av de ulike bonitetene av skog, dyrka- og dyrkbar mark som beslaglegges. Illustrasjonen under viser en justert korridor datert 10.6.2015