STØY

Som nevnt over vil en jernbanetrase/bru, jfr. alternativ 1, ligge tett opp i mot både Borrevannet naturreservat og opp i mot flommarken. Med tog som skal kunne kjøre opp i mot 250 km/t er det naturlig at dette vil medføre en del støy i en driftsperiode. BVV krever derfor at en utreder konsekvenser med tanke på støy i både en anleggsfase og en driftfase ifht:

  • rastende fugl
  • trekkende/flyvende fugl
  • hekkende fugl


Det må utredes konsekvenser ut i fra maksstøy, ifht. hva dette vil ha å si for nærmiljøet og fuglelivet. En må også ta hensyn til at støyen vil komme fra en bru høyt oppe i lufta – og konsekvenser dette har ifht. støyspredning. Det må lages kart der støysoner fremgår.

Vadefugler påvirkes av togstøy

BVV er kjent med flere undersøkelser og artikler bl.a. fra Nederland (støttet av ProRail) har vist at en rekke fuglearter som svarthalespove, knekkand, sanglerke og vipe samt flere andre vadefugler har lavere tetthet i områder med mye togstøy. Ulike støynivå er oppgitt ifht når de ulike artene responderte negativt på togstøy. I forbindelse med utredningen for dobbeltspor Nykirke – Barkåker er det viktig at slike undersøkelser legges til grunn og gjøres kjent og at de kobles til støykart for å vise hvilke områder som blir mindre attraktive for fugler. En bør også legge frem andre forskningsprosjekter og undersøkelser på hvordan ulik støy tett opp i mot våtmarksområder påvirker fuglelivet. I denne forbindelse er vi kjent med tidligere undersøkelser ved Presterødkilen (bilstøy), i forbindelse med Ringveiutvikling her.

Anleggsarbeid og medfølgende støy

Etableringen av en jernbanebru høyt over Borreskåla vil følgelig medføre et omfattende anleggsarbeid og medfølgende støy som vil foregå over en lengere periode. Det er viktig å utrede hva dette krever av tilleggsareal og hvordan dette (anleggstrafikk – støy og fysisk anleggsaktivitet) vil påvirke fuglelivet både i Borrevannet naturreservat og i nevnte flommark. Som det fremkommer i kap. 3.1, er minste bredde for ferdig bane 17 meter og i en anleggsperiode så vil inngrepsbredden være betydelig større. Det er derfor viktig å utrede og inkludere en inngrepsbredde (som inkluderer riggområde, anleggsvei, rigg mm) når en nærmere utreder konsekvenser for våtmarksfugl i sørenden av Borrevannet, dette bør også fremkomme i kart.

Våtmarksfugl skremmes vekk

BVV frykter at en i en anleggsperiode kan få en inngrepsbredde som direkte berører flommarken og som kan grense inn mot eksisterende naturreservat. BVV frykter også at med forslag til trase for alternativ 1, vil det meste av våtmarksfugl skremmes vekk fra dette området, et kjerneområde for våtmarksfugl ved Borrevannet i trekktidene. I denne sammenheng er det følgelig viktig å også utrede avbøtende tiltak.