Utmerket ornitologisk guide for Borrevannet i Vestfold

Boka "Fuglelivet ved Borrevannet". Henning A. Johansen, Kjetil Johannessen og Ivar Lundstad 2003. Utgitt av Borrevannets Venner. 189 sider i format 17,5 x 24,5 cm, innbundet. Pris 300,- med porto i tillegg (kan bestilles direkte fra Ivar Lundstad på telefon 941 76 990).


Under referer vi en anmeldelse fra Fauna 56 (4) 2003 av Roald Bengtson

Fuglelivet ved Borrevannet

For meg har det legendariske Borrevannet like vest for Horten i Vestfold «alltid» vært der, men jeg har utrolig nok likevel aldri vært der. Allerede for 20-30 år siden la jeg merke til at celebriteter som rørdrum og trostesanger var observert i denne naturperlen på 1950tallet.


Området ble senere naturreservat (2160 dekar, favnes av kartblad 1813 I Horten).


Borrevannet er en næringsrik innsjø med særdeles gunstig beliggenhet og mange viktige kvaliteter for fuglene, både med henblikk på hekking og under trekk. Hele 255 fuglearter er observert ved vannet, hvorav 110 sikkert eller sannsynlig har hekket der. Mange av artene observert ved Borrevannet er svært sjeldne i Norge.

Det finnes  ikke mange slike lokalitetsguider

Noe av det mest overraskende var likevel en observasjon av lavskrike fra 19. desember 1972 (endatil en mild vinter over hele landet). Her er noen smakebiter på sjeldenheter: Islom, purpurhegre, rustand, hvitøyeand, svartglente, slangeørn, steppehauk, ørnvåk, sibirlo, alpeseiler, elvesanger, pungmeis og krattspurv. Det kan synes betenkelig at en del av de sjeldne funnene tilsynelatende ikke er behandlet av Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF), men etter en ryddesjau etter trykking er nesten alt behandlet og kun svartglente og krattspurv gjenstår. Årlig observeres rundt 180 fuglearter i og ved dette vakre og frodige vannet. Enkelte arter er det kjent opplysninger om fra hundre år tilbake. Typiske gammelskogsarter og en del andre fikk dårlige kår etter at hogst og andre aktiviteter tok overhånd.


Totalt mellom 30 000 og 50 000 felttimer foreligger fra perioden 1947-2002. De siste fem årene er circa 17 000 fugler ringmerket der. Summa summarum er det litt av en jobb å bearbeide alt materialet sammen med annen relevant informasjon. Likevel er det nettopp dette som har skjedd i og med denne imponerende og flotte boken som elegant gir oss Borrevannet og dets fugleliv i et nøtteskall.


Målet med boken har vært så langt mulig å presentere utviklingen for hver enkelt art med tilknytning til området. Videre er det lagt vekt på å få frem artenes årssyklus med fokusering på antall knyttet til årstider/datoer. Historiske opplysninger er ganske utfyllende for flere arter, noe jeg finner ekstra viktig og spennende. Artspresentasjonene legger selvfølgelig beslag på det meste av plassen, men innledningsvis presenteres området og fuglelivet mer generelt året rundt (ispedd artige sitater fra loggbøker) ganske grundig. Nesten hundre til dels svært gode fargefotografier (mange ved medforfatter Kjetil Johannessen) og små vignetter til de fleste artene ved Trond Haugskott blir selvfølgelig et stort pluss ekstra.


Utformingen er slik at alle kan gjøres til lags, enten man jobber faglig med fugler eller «bare» fokuserer på det opplevelsesmessige. Boken er spekket med nøyaktige data, men på et engasjerende og luftig vis som ikke slår leseren i svime. For en del arter er det flotte oppsummeringer i form av søylediagrammer som gjerne viser antall individer fordelt på årets måneder gjennom de siste tyve årene (lenger periode for noen arter). Det er også oversikter som viser gjennomsnittlig dato for ankomst og borttrekk. Observatørenes initialer eller henvisning til skriftlig kilde er ofte tatt med. Circa 40 kilder er listet opp bak, og der finner vi også bidragsyterne og deres initialer (68 personer). Seks sider i tabellform oppsummerer artenes opptreden med hekkestatus, normalopptreden, ekstremopptreden (tidligste og seneste observasjon på året), maksimale antall vår og høst, samt eventuelt en liten merknad (som at jerpen ikke er observert siden 1989). Helt til slutt er det et tre siders artsregister med de offisielle norske navnene.


Av gammel vane prøver jeg å finne litt å plukke på, men ingen alvorlige svakheter dukker opp. Formaliteter som et ISBN-nummer og hvem som er utgiver, samt en kort presentasjon av forfatterne, burde vært med. Utgivelsesår er konsekvent og unødvendig med to ganger for hver referanse i litteraturlisten. Mellomrom mellom dag og måned er alltid utelatt (f.eks. «25.mai»). «Dendrocopussyndromet» er er på plass (veldig vanlig feil i en rekke kilder å skrive det slik i stedet for Dendrocopos). Var det virkelig såerle, og ikke sørlig gulerle, som hekket ved Borrevannet? Det burde vært nevnt at de to (første) norske hekkefunnene av pirol nettopp er fra Vestfold. Fylket har dessuten et hekkefunn av hvitryggspett etter 1990. Litt småtteri kan man alltid påpeke, men helhetsinntrykket blir at dette er meget oppegående på alle plan.


En imponerende innsatsvilje fra ressurspersoner ligger bak dette vellykkede verket. Det finnes sannelig ikke mange slike lokalitetsguider fra norske områder, men Østensjøvannet i Oslo har også fortjent fått en flott bok (Orion, 2000).


Av opplaget på 1000 eksemplarer er det nå visstnok under 300 igjen, så her er ingen tid å miste. Du bør skaffe deg boken (se www.borrevannet.net), og jeg må komme meg til Borrevannet