Kort om Borrevannets Venner

Borrevannets Venner (BVV) ble stiftet i 2005 og er registrert i Brønnøysundregisteret (org.nr 989 668 560). I foreningens formålsparagraf fremgår det at de viktigste oppgavene er:

  • Å verne om naturen ved Borrevannet, særlig fuglefaunaen.
  • Å utføre tiltak, inkludert skjøtsel, som fremmer fuglelivet ved Borrevannet
  • Å være bindeledd mellom fugleinteresserte i Horten og omegn.
  • Å stimulere til ulike ornitologiske undersøkelser og aktiviteter.
  • Å fremme interessen for og bedre kjennskapet til Borrevannets fauna.

Borrevannet – nasjonal og internasjonal viktig våtmark

Før kommentarer til plandokumentene finner BVV det på sin plass med en omtale av Borrevannet som et viktig våtmarksområde samt informere med eksisterende kunnskap om fuglelivet i området.


Borrevannet er en rik kulturlandskapssjø med svært rikt fugleliv. I forhold til vannets størrelse er både antall individer og antall arter som er registrert høyt. 256 fuglearter er registrert i og ved Borrevannet. Vannet er dermed den eller en av de to innsjøene med størst mangfold av fugl på Østlandet.


På en dag er opptil 124 ulike fuglearter observert (7. mai 2013), et av de høyeste dagsantallene for en enkeltlokalitet i Norge noen gang.


Vannet har sin viktigste funksjon som rasteplass i trekktidene vår og høst, da et stort antall våtmarksarter finner gode betingelser for næringssøk. Vannet har også en viktig betydning som hekkeplass for en rekke våtmarksfugler.


Vegetasjonsbeltene, de vegetasjonsrike gruntvannsområdene og sumpmarkene i og rundt sørenden av vannet er spesielt viktige og gode for rastende og hekkende våtmarksfugl, deriblant flere sjeldne og kravstore arter. Flommarkene, dvs flomutsatte oppdyrkede områder utenfor vollen i Vassbånn, sørenden av vannet, huser store antall med vadere, svaner, gjess og ender vår og høst.


Det er registrert 60 rødlistede fuglearter i og ved vannet i hekke- og trekktiden. I hekketiden er det observert 130 arter ved Borrevannet som har/sannsynligvis har hekket.

REGISTRERT FUGL FRA 1940-TALLET

Lokale ornitologer har gjort et omfattende arbeid med å systematisk telle og observere, ringmerke og registrere fugler ved vannet fra 1940-tallet og frem til i dag. I Artsdatabankens database er det pr 1.1.2014 lagret hele 136 000 observasjoner av fugl fra Borrevannet. Borrevannet er med dette blant de 3 fuglelokaliteten i Norge der det er rapportert flest fugleobservasjoner i databasen. Systematisk kartlegging var også bakgrunnen for boken ”Fuglelivet ved Borrevannet”, utgitt av lokale ornitologer i 2002. I boken, på 190 sider, presenteres bl.a. ornitologiens historie ved vannet, områdebeskrivelser, fuglelivet måned for måned og en 130 sider statusgjennomgang av alle fuglearter observert. Aktivitetsmessig ble det i bokas forord beskrevet at lokale ornitologer fra 1940 tallet og frem til 2002 har tilbrakt mellom 30.-50.000 timer ute i felt. Bare i 2002 ble det minst loggført 2300 timer med feltarbeid på fugl ved vannet. Få fuglelokaliteter og verneområder i Norge kan vise til like systematiske og så omfattende registreringer (vedlegg 1: ”Fuglelivet ved Borrevannet”).


Det har hver høst i årene 1998-2013 vært en aktiv ringmerking av fugl i sørenden av Borrevannet, Vassbånn. Det er gitt dispensasjon fra vernemyndighetene. Totalt er det i denne perioden ringmerket 46.000 fugler av 89 ulike arter. I gjennomsnitt har det vært nettfangst og ringmerking av fugler 315 timer hver høst i tiden 15. juli – 15. november. Totalt har det i løpet av 1998-2013 vært gjennomført 5000 timer med nettfangst og ringmerking.


Dette gir samlet sett et stort og unikt datagrunnlag.

Borrevannet naturreservat fremmet som Ramsar kandidat

BVV mener at Borrevannet oppfyller kriterier til å bli et fremtidig Ramsarområde og har nå (11. april 2014) derfor meldt inn Borrevannet som en kandidat overfor statlige vernemyndigheter. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale om bevaring og fornuftig bruk av våtmarker. Våtmarker omfatter grunne sjøområder ned til seks meters dyp, strandsoner, fuktenger, fuglefjell, ulike typer ferskvann og elver.


Kvaliteter som tilsier at Borrevannet er internasjonalt viktig og fortjener en plass på Ramsarlisten er basert på følgende kriterier og som en også kan lese i  Ramsarsøknad:

  1. Borrevannet er en rik kulturlandskapssjø på 2160 dekar. Hele vannet er vernet som naturreservat. Borrevannet er en representativ utforming av en rik kulturlandskapssjø under marin grense i Norge, demmet opp av et ra i sør, og er tilnærmet naturlig. Fukt- og strandengene i den søndre delen av naturreservatet har tidligere vært beitemark som i løpet av de siste 40-50 årene har vært utsatt for gjengroing med busk- og krattvegetasjon. Noen av disse arealene er de siste årene gjenåpnet gjennom manuell rydding og beitedyr som deretter er satt ut – eks. Kongsodden, Verket og Eskebekk. Når fukt- og strandengene er gjenåpnet og kommet i skjøtselstilstand vil Borrevannet i større grad utgjøre en representativ og sjelden naturtype i den biografiske regionen (kriterium 1 i Ramsarsøknaden).
  2. Borrevannet gir livsvilkår for en rekke sårbare, truete og kritisk truete arter som er oppført på Rødlista. Hele 60 av 76 fuglearter som står oppført på Rødlista (fastlands-Norge), er observert ved Borrevannet. 30 av rødlisteartene er påtruffet i hekketiden har/har sannsynligvis hekket (Kriterium 3 i Ramsarsøknaden).
  3. Mer enn 1% av Svalbardbestanden av kortnebbgås har rastet flere ganger ved Borrevannet under trekket. Hovedtrekket om våren går opp fra Danmark og inn Oslofjorden over Horten og Borrevannet og videre nordover til Svalbard. Opp til 13.000 individer er registrert på direkte trekk lavt over Borrevannet en dag, 10. april 2011. Av rastende fugl er bl.a. 1200 individer 10. april 2011, 400 individer 26. april 1997 og 540 individer 14. april 2007. 1% av Svalbardbestanden av kortnebbgås var i 2006 beregnet til 430 individer og i 2011 800 individer jfr nettsiden www.wetlands.org (kriterium 6 i Ramsarsøknad).


Fiskumvannet i Buskerud ble i 2013 tatt opp og godkjent som Ramsarområde etter at fylkesmannen her fremmet vannet som en Ramsarkandidat. Borrevannet har mange av de samme kvalitetene som Fiskumvannet, men Borrevannet har en større opptreden av ulike rødlistede fugler enn Fiskumvannet, noe som fremgår av oversikten i Ramsarsøknaden (vedlegg 2) og i Artsdatabankens database. For en rekke våtmarkfugler er dessuten maksantallene høyere enn ved Fiskumvannet. Vi mener derfor at Borrevannet naturreservat tilfredstiller kriterier for å bli tatt opp som et Ramsarområde, dvs internasjonalt viktig våtmark, noe statlige vernemyndigheter og Ramsarsekretariatet nå blir bedt om å vurdere.