NYTT PÅ NETTSIDEN I NOVEMBER 2015

Type the main content for this list section here. This is just example text to show you what it will look like when you enter text content into this section. Your unique, authentic, and appropriate text will be filled into this section. Once you click into this section, you will see the filler text disappear, and you can begin typing your real content.

  • Bakgrunn og fakta : Dette vedtok næringskomitéen i Stortinget 19. november 2015:

    1. Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrket mark til 4000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020.
    2. Stortinget ber Regjeringen:
    • a) Legge fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrket mark
    • b) Etablere i løpet av 2016 et skolering- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrket og dyrkbar mark
    • c) Utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern
    • d) Vurdere utvidet meldeplikt for kommunene til fylkesmannen ved omdisponering av dyrket mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016
    • e) Vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven.
    • f) Utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrket og dyrkbar jord for utbygging
    • g) Fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrket mark inntil den dyrkede marka faktisk er bygd ned
    • h) Komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen
    • Se video da Natur og ungdom møtte stortingspolitikere
  • Onsdag kveld ønsket Jordvern Vestfold velkommen til møte på Gjennestad. Ekstra stoler måtte settes fram for å få plass til alle og det var mange lokalpolitikere blant de fremmøtte. De fikk nyttig info om matjord og faglige betraktninger rundt jordflytting.


    Stadig flere kommuner i Vestfold ser på muligheten for å bygge ned matjord basert på forutsetningen om at matjorda tas vare på og flyttes til andre steder en kan produsere mat.


    Les mer fra møtet: http://www.jordvern.no/2524.Fullsatt-sal-pa-mote-om-matjord-og-jordflytting.html

  • «De nye supermikroskopene til NTNU og Sintef på Gløshaugen er så følsomme at togtrafikken en kilometer unna gjorde utslag på bildene. Disse instrumentene kan lett forstørre 20 millioner ganger. 20 millioner ganger forstørrelse er vanskelig å begripe, men i et forsøk på å forklare hvor mye det er, har Forskningsrådet kommet med følgende eksempel: Hvis en ser på et hårstrå på 20 millioner ganger forstørrelse vil det fremstå som seks kilometer bredt. Innkjøpet er resultatet av et spleiselag mellom Forskningsrådet, NTNU, Sintef og Universitetet i Oslo. Sammen har de kjøpt inn fem mikroskoper, hvorav tre er plassert i Trondheim og to i Oslo. FOTO: Espen Bjørgan / NRK

    Dette var et nyhetsoppslag i NRK i september 2015.

    Supermikroskop til Bakkenteigen?

    Nanoteknologimiljøet på Bakkenteigen ble i 2011 knyttet sammen med laboratorium i Trondheim og Oslo i samarbeidet: “The Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility” forkortet til NorFab.

    Det er derfor ikke utenkelig at Bakkenteigenmiljøet i likhet med Trondheim og Oslo etter hvert får tilgang til et slikt supermikroskop. Men Høyskolen i Buskerud/Vestfold kjemper for å få jernbanestasjon inn på sitt område i 2023/24. Med bakgrunn i erfaringene fra Trondheim er det derfor betimelig å stille følgende spørsmål: Vil forstyrrelser fra en eventuell togtrafikk inne på høgskoleområdet kunne forhindre høyskolen og forskningsmiljøet på Bakkenteigen å ta i bruk denne type nye supermikroskop eller lignende tekniske nyvinninger i framtiden og dermed bli en brems i den forskningsmessige utviklingen i Horten?

  • -Norsk matjord underprises!

    Fra nettsiden til Grønt fagsenter:

    Hvis matjord skal erstattes gjennom flytting koster det gjerne 20 ganger mer enn det matjorda verdsettes med når samferdselsanlegg bygges.

    -Flytting av matjord må bare vurderes dersom det ikke finnes noen andre alternativ for å bevare jorden, og Norges beste jord fortjener varig vern. Dette sier Chr. Anton Smedshaug ved AgriAnalyse, med basis i rapporten: Norsk selvforsyning og arealbruk – tar vi vare på matjorda vår? som ble lansert på Vestfold Bondelags ledermøte i dag. Prisen for nydyrking utgjør mellom 6000 og 20 000 kroner per dekar, men flytting av matjord kan komme til å koste opptil 500 000 kroner per dekar. Smedshaug understreker: -I praksis er likevel både nydyrking og flytting av matjord en dårlig løsning, spesielt dersom den jorda som skal erstattes er av høy kvalitet.

    Eksempelvis står man i forbindelse med utbyggingen av jernbanelinje i Horten kommune nå overfor valg mellom tre ulike stasjonsalternativer, som har ulike løp og lengder på traséene. Det ene alternativet er kortest og går gjennom fjell, og berører omtrent ikke matjord i det hele tatt. De to andre alternativene er lengre og går over bro, og disse vil medføre tap av både matjord og naturverdier. Av hensyn til framtidige generasjoner er det derfor et svært viktig valg som skal foretas i Vestfold i løpet av året som kommer.

    I løpet av de siste årene, fra 2005 til 2014, har mer enn 70 000 dekar dyrka mark blitt omdisponert til andre formål enn jordbruk. I Vestfold har det i perioden fra 1991 og fram til i dag blitt omdisponert mer enn 17 000 dekar.

  • NRK Vestfold 13. november 2015. Journalist Linn Udnes og Journalist Hans Petter Reppe:

    Mer enn 17.000 dekar med matjord har blitt brukt til andre formål i Vestfold i løpet av de siste 25 årene. Det er AgriAnalyse som står bak en ny rapport som tar for seg Norges matsikkerhet. Fokus ligger på egen produksjon og arealbruk.

    – Kompensasjonen reflekterer ikke den langsiktige verdien som matjorda har både for bøndene og for samfunnet, mener daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug. Smedshaug mener at man heller ikke får frem verdsettingen for samfunnet ellers, enten som kulturlandskap, som langsiktig selvberging eller den verdiskapingen som skjer via næringsmiddelindustrien. Særlig attraktiv er jorden vi har utenfor raet. Den er 40 ganger mer verdifull i forhold til selvberging sammenliknet med grassjord lenger opp i landet.

    – Jorda er viktig selvforsyningsmessig, og det er viktig verdiskapingsmessig. Vi har lite av denne jorda i Norge, vi har bare to til tre prosent som er så bra, forteller Smedshaug.

    – Denne rapporten vil vise at det er stor forskjell på jord. Jord er ikke bare jord, det er stor forskjell på den, understreker bondelagslederen.

    – Mitt ønske er at verdien på jord skal være mye høyere. Ikke fordi vi skal få mer penger, men fordi vi skal være matproduserende. Vi vil at folk skal forstå at matjorda er for dyrkbar for å bygges ned.

    Alle FOTO: Hans Philip Hofgaard/NRK

    Se  innslag på TV NRK Østafjells: Store deler av matjorda forsvinner

  • Historieprofessor støtter motstanderne av jernbanestasjon på Bakkenteigen.

    NRK Østafjells 10. november 2015. Marianne Aakermann, Kurt Inge Dale, Thomas Nikolai Blekeli (Foto)


    En jernbanestasjon ved Høgskolen på Bakkenteigen er ett alternativene for ny jernbanestasjon i Horten. Tirsdag kveld var det folkemøte på Midgard Historisk senter i Borre, der denne plasseringen var et tema. Den fremtidige plasseringen av jernbanen er et hett tema i Horten og på tirsdagens folkemøte var salen fullsatt.

    – Umulig å reparere

    Historieprofessor Torgrim Titlestad innledet folkemøtet. Han mener avgjørelsen om hvor en ny jernbanestasjon skal ligge i Horten kommune, angår hele landet.

    – Det vil jo ødelegge helhetsinntrykket av det historiske landskapet. Det er nesten som å tømme Hafrsfjorden for innhold og si at det var det. Dette er felleseiendom for hele landet, ikke bare Horten, sier Titlestad.

    Leder av Knutepunkt Horten Vest, Rolf Berg, er også opptatt av å ta vare på historien ved å legge den nye jernbanen inn i landet, i Skoppum.

    – Det er verdifulle minner her på Borre, fra både langt tilbake og relativt nyere tid, i dette området langs kysten. Han mener det er viktig å ta vare på disse kulturminnene for ettertiden.

    Se video: http://www.nrk.no/vestfold/folkemote-om-jernbanestasjon-pa-bakkenteigen-1.12647287

  • Nykirke-Barkåker

    Tønsbergs Blad 7.november 2015

    HORTEN: Naturvernforbundet i Horten mener at Jernbaneverket til nå ikke har vist på en god nok måte hvordan nytt dobbeltspor og broløsninger på strekningen Nykirke – Barkåker vil fremstå i landskapet.

    – Visuelle konsekvenser av linjevalg og bruløsninger har blitt underkommunisert, heter det i en uttalelse. – Bygda og jord- bruksområdet Adal vil bli særlig rammet av nytt dobbeltspor. Vi ber om at det snarest mulig sørges for en god visualisering av traseen over Adalsjordene. Alternativene Bakkenteigen og Skoppum øst er begge basert på svært lange bruløsninger. Vi forutsetter at Jernbaneverket gjør meget grundig rede for hvordan sikkerhet og beredskap skal ivaretas, herunder evakuering av togsett på jernbanebrua og arealmessige konsekvenser. Eller se oppslag om denne saken litt lenger ned på denne siden.

  • FREMTIDENS BILER GIR NYE MULIGHETER

    Fra 2024 vil de fleste kunne kjøre miljøvennlig til og fra Skoppum Vest

    Det er ofte utfordrende å kunne se inn i framtiden. Vi kan forholde oss til konkrete langsiktige planer som at Intercity i hele Vestfold vil bli ferdig bygd innen 2030 og at parsellen Nykirke – Barkåker vil bli åpnet i 2023/24. Derimot er det nok mange som ikke ser utviklingen som ble beskrevet av leder i miljøstiftelsen Zero Marius Holm til Forbrukerinspektørene i NRK 4.11.2015: «Om ti år vil de fleste biler ikke ha forbrenningsmotor i det hele tatt». I dette programmet ble både dagens el-biler og hybridbiler sett på som mellomløsninger. Om kort tid vil de virkelig nullutslippsbilene komme, for så å innta bilmarkedet. Se: https://tv.nrk.no/serie/forbrukerinspektoerene#t=12m8s

    Sett i dette perspektivet blir vår tids lokale debatt om biler, CO₂ og klima i forhold til jernbane stasjonsplassering i Horten helt meningsløs eller perspektivløs. Dette blir ytterligere forsterket i dagens ekstra, nettavisen til Tønsbergs Blad og Gjengangeren som beskriver 5G samfunnet som vil rulle innover oss fra 2020. Vi kjenner i dag 2G, 3G og 4G som handler om kommunikasjon mellom mennesker. 5G handler også om det. I tillegg handler 5G om kommunikasjon mellom apparater som gjør ting på vegne av mennesker. Det kan være alt fra små apparater som styrer elektrisitet eller varme i hjemmet, helt til ting så store som biler. Dette vil bidra til framveksten av de selvkjørende nullutslippsbilene som vil bli mer og mer vanlig fra 2020. «Når den femte generasjonen av mobilnettverk rulles ut fra år 2020, vil alt fra vinduer til biler kunne snakke sammen og hjelpe deg». Dette høres kanskje ut som en utopi, men blant de som bygger mobilnettverk, er 4G allerede en gammel teknologi. De har for lengst begynt å jobbe med den femte generasjon: 5G.

    Ikke alle kan benytte kollektive transportmidler etter dagens definisjon. For den eksisterende spredte bebyggelsen i regionen rundt det framtidige knutepunktet Skoppum Vest vil framtidens biler uten forbrenningsmotorer og 5G visjonene åpne for at alle kan kjøre til toget miljøvennlig og med god samvittighet. Og enda viktigere: I tiden fra 2023/24 vil Skoppum Vest kunne bli et miljøvennlig regionalt knutepunkt i det sentrale Vestfold.

    Les hele artikkelen om 5G samfunnet: «Snakkende biler på 5G-nettet. Slik kan 5G endre livet ditt» og oppslaget på vår nettside om «førerløse biler» og «vestfoldbanen 1881 -2050»

  • Naturvernforbundet ser behov for å ta opp noen spørsmål med Jernbaneverket før konsekvensutredningen foreligger.

    Vi vil anbefale at faglig dokumentasjon fortløpende og snarest mulig gjøres tilgjengelig på prosjektets nettside. Det knytter seg meget stor offentlig interesse til utredningsarbeidet.

    Jernbaneverket har presentert modeller og skisser som i noen grad viser de tre aktuelle trasealternativene. Generelt er det vår oppfatning at Jernbaneverket ikke på en god nok måte har vist hvordan dobbeltsporet og broløsninger vil fremstå i landskapet.

    Så langt er visuelle konsekvenser av linjevalg og broløsninger m.m. blitt underkommunisert.

    Bygda og jordbruksområdet Adal vil bli særlig rammet av en dobbeltsporet jernbanetrase. Vi ber Jernbaneverkets snarest mulig å sørge for en god visualisering av traseen over Adals-jordene. Pr. i dag foreligger det ingen dokumentasjon.

    Alternativene Bakkenteigen og Skoppum øst er begge basert på svært lange broløsninger. Vi forutsetter at Jernbaneverket gjør meget grundig rede for hvordan sikkerhet og beredskap skal ivaretas, herunder evakuering av togsett på jernbanebroen og arealmessige konsekvenser.

    Vi ber om å få tilgang til profilkart snarest mulig, og profilillustrasjoner av bruer og eventuelt fyllinger/skjæringer.

  • Et oppdragsbrev som er regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak og føringer har krav på særlig interesse og respekt. Det samme gjelder selvsagt fagetatens svar, i dette tilfellet Jernbaneverkets strategidokument. Jernbaneverket burde informert om et så viktig og interessant dokument og det er bemerkelsesverdig at fellesarenaen Plattform Vestfold ikke er blitt informert. Den samme mangel på informasjon gjelder også for andre ledende politikere og alle oss andre som er deltakere i den pågående jernbaneprosesser. Dyre løsninger på en jernbaneparsell betyr rimeligere og dårligere løsning på en annen parsell–også i Vestfold. Les hele debatten om strategidokumentet under fanene Jernbaneverket ---> utbyggingsstrategi ic på vår nettside eller klikk på lenken i linjen over eller i overskriften.

  • Knutepunkt Horten Vest mener hensynet til kulturminner taler mot tog til Bakkenteigen.

    Nå blir det åpent møte på Midgard historisk senter. Knutepunkt Horten Vest (KHV) inviterer tirsdag 10. november til åpent møte på midgardsenteret om vikingtid, kulturminner og kulturlandskap. Professor Torgrim Titlestad (bildet) vil innlede om temaet ”Vikingtiden – det norske demokratiets vugge», heter det i en pressemelding fra arrangøren:

    –Borre var et viktig maktsentrum i vikingtiden. Borrehaugene, de mange kulturminnene og våre historiske kulturlandskap er norske kulturskatter som vi må ta vare på. Vår rike kulturhistorie har så langt vært lite fremme i debatten om jernbanetraseer gjennom vår kommune, sier leder Rolf Berg i Knutepunkt Horten Vest. Han oppfordrer publikum til å komme med spørsmål og gjerne lokal kunnskap om kulturminner.

    Knutepunkt Horten Vest sier det er avgjørende at Jernbaneverket og politikerne er bevisst på den nasjonale kulturskatten som Vestfolds vikingtid, kulturminnene og kulturlandskapene representerer.

    FOTO: BÅRD TITLESTAD