NYTT PÅ NETTSIDEN I DESEMBER 2015

Type the main content for this list section here. This is just example text to show you what it will look like when you enter text content into this section. Your unique, authentic, and appropriate text will be filled into this section. Once you click into this section, you will see the filler text disappear, and you can begin typing your real content.

  • Ap og co har forstått det

    Gjengangeren 22. desember 2015. Kåre Nilsen

    Administrasjonen har forstått det. Høyre og Frp har ikke forstått at en folkeavstemming om jernbanetrasé er bortkastet tid og penger. Å lure folket til å stemme på noe som ikke vil ha noen betydning, kan ikke være riktig.

    NATUR OG UNGDOM sendte en ballong opp i 50 meters høyde for å vise hvor høy broa ville blitt. Det er fire klare fakta som taler mot Bakkenteigen-alternativet. 48 persontog-passeringer i døgnet samt godstog gjennom høyskoleområdet. 56 meter høy monterbro plassert i et leireområde. Riving av eksisterende bygningsmasse. Tap av ca 200 dekar dyrkbar mark.

  • Stadig mindre selvforsynt

    Kommentar Tønsbergs Blad 18. desember 2015 og Leserbrev i

    Gjengangeren 12. desember under tittelen Jordflytting

    2015 ER FNs JORDÅR (YOS). I Norge opplever vi at jordvernet har fått plass i media. Vi er ikke i mål før fine ord erstattes av lokalpolitisk handling Torsdag 19. november la Stortingets næringskomité fram en enstemmig innstilling med krav om å redusere nedbygging av matjord fra 6000 til 4000 dekar årlig innen 2020. Saken skulle blitt behandlet i Stortinget denne uken, men saken ble utsatt til høsten. Mange av bøndene i Vestfold har bygd vanningsanlegg. Dette medfører at ca. 90 prosent av matjorda vår kan klassifiseres som svært godt egnet for matproduksjon.

    Kalkyler og erfaringstall viser at anleggskostnaden for denne type jordflyttingsprosjekter kan bli opp mot 500.000 kroner pr. da. Flytting av matjord bør ikke brukes som et virkemiddel for å tillate nedbygging av matjord. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om samfunnssikkerhet. Det er bra fordi evnen til å forsyne Norges befolkning med mat, er særdeles viktig sett fra et beredskaps- og samfunnssikkerhetsperspektiv. Vår egen selvforsyningsgrad faller. Noen få land står for hovedandelen av eksporten. Det er ikke gitt at vår gode økonomi er noen garanti i en knapphets- eller krisesituasjon.

  • Må bygge boliger

    Horten er forpliktet til å legge til rette for boliger og næring rundt ny jernbanestasjon.

    Kommunen har ikke lagt ut nye arealer verken på Borre, Kimestad eller Skoppum. Årsaken er ønsket om en avklaring på hvor stasjonen kommer, før områdene rundt stasjonen blir disponert til nye formål. Kommunen er forpliktet til å legge til rette for en utvikling med arbeidsplasser og boliger nær stasjonen. Jernbaneverket på et møte i slutten av november etterlyste en avklaring av mulige utbyggingsarealer inntil en ny stasjon i de tre alternative korridorene. Jernbaneverket har flere ganger vist til at en ny jernbane bygges i minst et 100-års perspektiv. Da blir det viktig å tenke regional utvikling rundt et nytt trafikknutepunkt. Derfor trenger vi arealer som er egnet for utbygging

  • BREV Til Jernbaneverket

    Vestfoldbanen som del av det nasjonale jernbanenettet

    Vi vil sterkt anbefale at fremtidig dobbeltspor Nykirke – Barkåker legges via Skoppum vest. Våre hovedargumenter for Skoppum vest er kort oppsummert:

    • Det beste alternativet for regionutvikling med boliger og arbeidsplasser nær hovedstadsregionen og med effektive transportkorridorer.

    • Det beste alternativet for utvikling av et robust knutepunkt som er bærekraftig i et 100-årsperspektiv.

    • Det rimeligste alternativet.

    • Den korteste, raskeste og den rette jernbanelinjen og dermed det beste alternativet med tanke på et effektivt nasjonalt jernbanenett, herunder Oslo – Kristiansand – Stavanger over Vestfoldbanen.

    • Det klart gunstigste alternativet med tanke på natur, jordvern, kulturlandskap og kulturminner.

  • Vil avgjøre togsaken selv

    Administrasjonens saksutredning gjengitt fra Gjengangeren 16. desember:

    Kommunedelplan

    I sin saksutredning minner administrasjonen om at valg av trase og plassering av stasjon vil skje gjennom en kommunedelplan. Det kan skje gjennom en ordinær planprosess med vedtak i kommunestyret, eller det kan skje ved en statlig plan. Ved en statlig plan er vedtaket i kommunestyret kun en høringsuttalelse.

    Ingen formell rolle

    Tre kommuner er involvert, og saken må behandles i alle tre kommunestyrene. Det kan bli fattet ulike vedtak, og i så fall kan det bli en innsigelsessak. Den vil uansett bli avgjort av staten. Detaljerte konsekvensutredninger for hvert av de tre alternativene blir utarbeidet. De danner grunnlaget for valg av alternativ. «I en slik planprosess har ikke en folkeavstemning noen formell rolle», skrev kommunalsjef Helge Skatvedt til politikerne før møtet.

    Som et råd

    Den kan likevel fungere som et råd til politikerne. Skatvedt mener det er nødvendig å vurdere i hvilken grad en folkeavstemning kan innvirke på resultatet. Det andre må være en vurdering av kostnader og nytte ved en folkeavstemning, og det tredje bør være tidspunktet. Etter en samlet vurdering lød innstillingen på at plassering av stasjon og valg av ny trase følger en normal politisk behandling uten folkeavstemning. Det rådet fulgte flertallet.

  • Legg Bakkenteigen død

    Gjengangeren 9. desember 2015. Leserbrev ved Kåre Nilsen.

    KONKLUSJONEN MÅ bli at Skoppum Vest seiler opp som førstevalg. Til de som tviler på tilbringertjenesten så vil den helt sikkert være på plass før Skoppum Vest er ferdigstilt. Som kjent har departementet redusert Vestfold-prosjektet fra 40 til 31 milliarder. Det betyr at dyre og spektakulære løsninger må velges bort for å tilpasse seg denne kostnadsrammen på 31 milliarder. DETTE BØR Tønsberg og Sandefjord notere seg og gå inn for Skoppum Vest, hvis ikke kan de ende opp med beskjedent med midler. Skoppum Vest kanaliserer det beste knutepunkt for NSB i Vestfold trafikkmessig. En moderne stasjon med god parkering er rett medisin for suksess.

  • Toget på Bakkenteigen

    Leserbrev i Gjengangeren 7. desember 2015. ROLF A. ANDERSEN, HORTEN, prof. emeritus, NTNU.

    Jernbaneverket arrangerte 26/11 et informasjonsmøte på Bakkenteigen om InterCity-satsingen Nykirke-Barkåker. Her ble det gitt interessante opplysninger vedrørende valg av togtrasé, som ikke tidligere har vært allment kjent. Blant annet ble det vist animasjoner av monsterbroa over Borreskåla fra forskjellige vinkler, som virket direkte skremmende.

    Stasjonen på Bakkenteigen er tenkt lagt slik at togsporene blir liggende mellom Høyskolen og Adaltjern, som forutsetter at allerede oppført bygningsmasse på Høyskolen må rives.

    Tilgangen til Adaltjern må derfor skje ved kryssing av jernbanesporene. Buffersone, som det er vanlig å etablere opp mot fredede områder, bortfaller. Togsporet via Skoppum Vest vil for øvrig i stor grad legges i tunnel. En slik utbygging blir i så fall i tråd med hva som tidligere har vært praktisert for jernbaneutbygging i Norge. At dette vil spare natur og dyrkbar jord er åpenbart.

    Universiteter og høyskoler rundt om i verden kjemper hardt for å verne om natur og miljø i nære omgivelser for å møte behovet for naturkontakt, avkopling og tilhørighet. Adaltjern, skogen, fornminnene er umistelige verdier. Det er kanskje på tide at Høyskolen og andre nå modererer sine sterke ønsker om togstasjon på Bakkenteigen?

  • Høyt der oppe svever en ballong. Den viser høyden på den planlagte jernbanebrua over Borreskåla.


    – Dersom jernbaneverket bygger denne brua, vil den bli en katastrofe for miljøet. Det ønsker vi å markere ved og vise høyden. Så høyt som ballongen svever, vil jernbanebrua komme over landskapet, forteller Rikke Eriksen, leder i Natur og Ungdom i Horten.


    – Hver kubikkmeter med ny betong utløser 300 kilo CO2. Dette må vi legge inn i klimaregnskapet, sier Jonas Fløde.


    – Fortsetter vi i årene framover å forbruke like mye dyrkbar mark som i dag, vil Norge i 2080 være uten en eneste flekk med matjord.

  • TØNSBERGS BLAD, av Svend Aage Petersen, Tønsberg 1. desember 2015.

    Det er en klar politisk vilje til å bygge ut jernbanen i IC-trianglet på Østlandet inklusive Vestfoldbanen. Da må vi være ærlige og forholde oss til andre grunner til å bygge jernbane enn å fronte klimagevinst som begrunnelsene de første tiårene.

    I kvalitetssikringen (KS1) av konseptvalgsutredningen (KVU) ble det uttalt at full jernbaneutbygging i hele IC triangelet neppe var klimavennlig og at klimaberegningene til jernbaneverket var for optimistiske. Dovregroup og Transportøkonomisk institutt påpekte at KVU benyttet en metode som hadde mange mangler, «som bortimot alle gjør at utslippene i byggeperioden blir undervurdert, og sparte utslipp blir overvurdert».

    Forskningen viser at det synes å være en nær sammenheng mellom byggekostnader og CO2-konsekvens: «i overkant av 30 tonn CO2 pr. million i entreprisekostnad». Det vil si at for hver milliard vi bygger jernbane slipper vi ut 30. 000 tonn CO2.

    Ifølge klimaforliket, skal vårt land i løpet av de første to tiårene bli et klimanøytralt land. Mange av de store planlagte vei- og jernbaneprosjektene vil gjøre dette målet merkbart tyngre.

    Hvis forskjellen i anleggskostnadene for traséalternativene mellom Nykirke og Barkåker blir store, vil dette påvirke CO2-utslippene i en grad som kan være viktig for trasévalget. Spennende blir det også om vi får et komplett CO2- regnskap i utredningen fra Jernbaneverket.

    Endelig er det grunn til å understreke at tap av verdifull dyrket mark har stor betydning i et fremtidig klimaregnskap.

  • Gjengangeren, 28. november 2015, Jan Broms.

    Det er trangt på Bakkenteigen. En eventuell jernbane til høyskolen vil bety av deler av skolen må rives og ny vei bygges. Jernbaneverket er tett som en overfylt togkupe om trasevalg gjennom Horten, men onsdag kveld kunne de som troppet opp på infomøtet gjøre seg opp en mening om blant annet den store broa som må bygges over Borreskåla.

    Høyt der oppe

    Mye har vært skrevet og vist fram om jernbanebroa over Borrevannet og naturreservatet, men illustrasjonen sett fra Vikveien var ny. Den viser virkelig hvor høyt i landskapet broa kommer om den noen gang blir realisert.

    Aktuelt å rive deler av skolen

    En trase om Bakkenteigen må føres fram mellom Adalstjern og tilhørende naturreservat og bygningene til høyskolen. På illustrasjonen er en del av skolen merket med grønt. Det betyr riving til fordel for jernbanespor. Også privathus med adresse Kimestadveien er merket grønn. Så trang er passasjen at det ene sporet på stasjonsområdet stopper som et blindspor.

Section Title

Type content for this section here. This is just example text to show you what it will look like when you enter text content into this section. Your unique, authentic, and appropriate text will be filled into this section. Once you click into this section, you will see the filler text disappear, and you can begin typing your real content. We’ve simply put in filler text in this area. No need to get caught up in the actual content of this body text, we just typed a bunch of meaningless sentences. If you get anything from this text, please understand that this is just example text to give you a feeling for what your real text might look like. Your unique, authentic, and appropriate text will be filled into this section. Once you click into this section, you will see the filler text disappear, and you can begin typing your real content.